49 froskespisende flaggermus, Trachops cirrhosus, fikk høre en rekke ulike lydklipp som stjal oppmerksomheten deres.
Det ene virket imidlertid spesielt forlokkende. Det var lyden av en hannlig Túngara-frosk. Det er noe av det aller beste på menyen hos disse flaggermusene.
Og når de fløy mot denne lyden, ble de belønnet med en fiskebit.
Den froskespisende flaggermusen lever fra sør i Mexico til sør i Brasil. Studien er gjort av forskere fra Ohio State University og publisert i tidsskriftet Current Biology.
Forandret på lyden
Gjennom flere forsøk la forskerne til andre lydeffekter og forandret lyden. Og de introduserte tre nye lydklipp for flaggermusene – ingen av lydene var kjent for dem fra før.
Mange arbeidstimer senere hadde de lært det. Flaggermusene visste endelig akkurat hvilket klipp de skulle reagere på for å få fiskebiten.
Fascinerende nok. Men dette var bare begynnelsen på studien.
I løpet av noen uker ble alle flaggermusene chippet og satt fri igjen. Så fløy de ubrydd rundt i mellom ett og fire år, helt til åtte av dem ble funnet og fanget igjen av forskerne. Da ventet en oppfølgingstest. Husket de fortsatt lydklippet?
Den britiske avisen The Independent har publisert en video fra studien.
Alle åtte klarte å skille mellom lydklippet som betød fiskebelønning og en ny som forskerne innførte. To av dem så imidlertid ikke ut til å huske at lyden betød mat. De fløy, men fant ikke maten.
Mange fløy også da de hørte et av klippene som de hadde hørt før, men som ikke betød mat.
Når 17 utrente flaggermus derimot fikk prøve seg, var de ikke mer interessert enn at de vridde litt på ørene. Det fikk dem ikke til å løfte på vingene og fly.
Dobbeltsjekket med utrente flaggermus
Seks av åtte fløy rett bort til matfatet - ganske tydelig med forventning om å finne en fisk å fortære.
De dobbeltsjekket med flaggermus som ikke hadde blitt trent opp. De var som forventet helt uinteresserte i lydklippet.
Annonse
Forskerne skriver i den vitenskapelige artikkelen at flaggermusene som gjorde testen etter fire år, ikke så ut til å gjøre det dårligere enn de som forsøkte etter ett år.
– Jeg ble overrasket. Jeg tenkte at minst ett år måtte være fornuftig for dem å huske, med tanke på alle de andre tingene de må vite, og at langtidsminne kommer med en kostnad, sier forsker May Dixon i en pressemelding fra universitetet.
– Fire år slår meg som veldig lenge å huske en lyd du kanskje aldri kommer til å høre igjen.
– Studien lærte oss mye fordi det er relativt få studier på langtidshukommelse hos ville dyr. Vi har ikke systematisk forståelse av langtidsminne i naturen ennå, sier forsker Dixon. Med andre ord – mer forskning trengs på feltet.
Men vi kommer stadig lengre. For eksempel er det motbevist for lengst at gullfisken har tre sekunders hukommelse.
I januar skrev NRK om en studie der forskerne lærte gullfisk å kjøre en slags bil. Det hadde neppe fungert med gullfiskhukommelse.
Flaggermusa selv har overrasket forskere flere ganger. For eksempel da de fant ut at flaggermusen summer for å lure sultne ugler til å tro at det var veps på ferde. Dette skrev vi om på ung.forskning.no i mai.