Ville blekksprutens forståelse av avstand og dybde endre seg når den hadde på 3D-briller?
Ville blekksprutens forståelse av avstand og dybde endre seg når den hadde på 3D-briller?

Derfor har denne blekkspruten på seg 3D-briller

Forskere har testet synet til blekkspruter for å se hvordan de oppfatter og bedømmer avstand og dybde.

Prøv å se på en gjenstand foran deg. Så veksler du mellom å lukke høyre og venstre øye. Gjenstanden er ikke på nøyaktig samme plass når du veksler mellom hvilket øye du har åpent. Men når du ser på gjenstanden med begge øynene, har bildene smeltet sammen til å bli et helhetlig bilde.

Denne evnen kalles samsyn eller stereopsis. Det gjør at vi kan vurdere avstander og bidrar til dybdesynet vårt.

Det er også samsyn som gir deg evnen til å oppfatte dybde i et bilde når du har på deg 3D-briller. På skjermen vises det egentlig to litt ulike bilder, men brillene sørger for at det ene øyet vårt kun ser et av bildene, mens det andre øyet vårt ser det andre bildet. Så sørger hjernen vår for å smelte synsinntrykkene sammen, noe som gir en opplevelse av dybde.

Så hvorfor teste ut 3D-briller på blekkspruter? Jo, de har nemlig evnen til å bevege øynene uavhengig av hverandre, og har dermed et synsfelt på 360 grader. Da er spørsmålet: Bruker blekkspruten også samsyn til å bedømme avstander?

For å finne ut av dette, tok Trevor Wardill og kollegene ved the Marine Biological Laboratory i Massachusetts, på seg jobben med å trene opp blekksprutarten Sepia officinalis til å ha på seg 3D-briller. Arten tilhører blekksprutgruppen Sepiida, også kjent som «cuttlefish» på engelsk.

Saken ble først omtalt i The Guardian og studien fra forsøkene ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science Advances.

Se film fra forsøket nederst i saken.

Bommet fullstendig på animert reke

Etter flerfoldige bestikkelser i form av reker fikk forskerne til slutt overbevist bløtdyrene om å la være å rive av seg brillene og heller se på skjermen foran seg.

På skjermen ble det vist to animasjoner av en reke som bevegde seg, plassert litt ulikt i forhold til hverandre. 3D-brillene sørget for at hvert øye fikk se en av de to animasjonene, for menneskeøyne ville dette skape en dybdeeffekt.

Ville blekkspruten oppleve den samme effekten?

For å få tak i et bytte skyter denne blekksprutarten ut tentaklene for å raskt og presist gripe tak i det. Det krever at den posisjonerer seg riktig i forhold til byttet, og den må derfor kunne oppfatte dybde og avstand godt.

Da forskerne tuklet med rekebildene slik at det fremstod som om reka var mye nærmere enn den egentlig var, bommet blekkspruten fullstendig på reka, skriver The Atlantic. Hver gang forskerne endret bildene slik at plasseringen av reka endret seg, flyttet blekkspruten seg slik at den fikk riktig avstand mellom seg og byttet.

– Om du har lang avstand mellom bildene, tror blekksprutene at reka er veldig nære så de rygger bakover og skyter tentaklene sine ut rett fremfor seg. Men om du bytter om på bildene og får det til å se ut som om reka er bak skjermen, svømmer blekksprutene rett inn i den, sier Wardill til The Guardian.

Dermed har forskerne bevist at denne blekksprut-gruppen også har samsyn.

Vet fortsatt ikke helt hvordan samsynet fungerer

Men samsynet deres fungerer ikke helt på samme måte som vårt gjør. Mens vårt samsyn er helt avhengig av at øynene våre beveger seg sammen, kunne blekksprutene fint angripe presist til tross for at øynene deres ikke så i samme retning.

Øynenes vinkling kunne variere så mye som ti grader.

– For oss ville det blitt helt katastrofalt. Med en forskjell på ti grader ville vi ikke greid å bedømme dybde i det hele tatt, sier Wardill til The Atlantic.

Forskerne aner ikke hvordan blekksprutene fortsatt oppfatter dybde med så forskjellige vinkler og opplyser at dette er noe de vil jobbe videre med i fremtiden.

(Video: Feord et al. 2020 / Redigert av The Guardian)

Referanse:

Feord, R.C. m.fl: Cuttlefish use stereopsis to strike at prey. Science Advances (2020)

Powered by Labrador CMS