Det er vår, og på landet fødes nye, fine lam. De små ulldottene bruker ikke lang tid på å komme seg på beina. Like etter fødselen reiser de seg opp og begynner å hoppe omkring og leke. Allerede seks til åtte måneder senere er de voksne og kan få unger selv.

For mennesker er barndommen derimot veldig lang, og vi er fullstendig hjelpeløse mange år etter fødselen. Hvorfor er vi så forskjellige fra de andre dyrene? 

• Les også: Baby har bevissthet

Luseadra McKerracher fra Simon Fraser University i Canada forsker nettopp på forskjellen på barndommen mellom dyr og mennesker.

– Det er et interessant spørsmål som fortsatt ikke er fullt ut besvart. Men det finnes noen hypoteser, forteller McKerracher.

Babyer er underutviklet

Det at babyer er så skjøre, skyldes ifølge McKerracher de store og komplekse hjernene våre. Allerede i mors mage går en stor del av næringsopptaket til å konstruere denne store hjernen, noe som gjør at kroppen blir født nokså underutviklet. Også etter fødselen går mye energi med å bygge ut hjernen.

Michael spør også hvorfor barndommen er så lang hos mennesker, men ifølge McKerracher er ikke forskjellen så stor som man skulle tro.

• Les også: Lær babyen to språk

Blant små dyr går det veldig raskt å bli voksen, og det samme gjelder gressende dyr som kyr, hester, antiloper og hjort.

For mennesker tar det omkring 15 år å bli kjønnsmodne, men det er ikke så mye mer enn en del andre dyr. Sjimpansene blir for eksempel kjønnsmodne når de er 7 til 9 år, og for elefanter er det 12-årsalderen.

• Les også: Babyen skjønner når du gjør noe dumt

– Det er en generell sammenheng mellom størrelse, livslengde og lengden av barndommen. Her ligger hjorter i den ene enden av spekteret, mens mennesker ligger i den andre enden, sier McKerracher.

Det tar 20 år å lære å bli voksen

At mennesker likevel har en lengre barndom enn de andre dyrene, skyldes at det er så mye vi må lære før vi kan klare oss selv. Mennesket må skaffe seg:

• kunnskap om hvilke planter vi kan spise
• geografisk forståelse for å kunne finne veien hjem fra jakt
• evnen til å lage redskaper
• de sosiale ferdighetene som kreves for å inngå i komplekse gruppestrukturer.

Før vi kan mestre alt det, er vi fortsatt avhengige av foreldrene.

– Det tar mellom 20 og 30 år å tilegne seg og mestre alle disse ferdighetene, noe som også er årsaken til at vår kulturelle kjønnsmodenhet tar enda lengre tid enn den biologiske. Spesielt det å inngå i så komplekse sosiale grupper krever mye tid, forteller McKerracher.

Hun peker i den sammenhengen på at selv om jenter blir kjønnsmodne allerede omkring 15-årsalderen, venter de i de fleste kulturer til de blir omkring 20 før de får barn. Det er mye de skal lære sosialt før de selv er klare til å bli mødre.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.