Uansett om papegøyer lever på skulderen til en sjørøver eller ute i naturen, har de ekstraordinære evner når det gjelder å etterligne lyder. Evnen de har til å imitere menneskers språk er velkjent.

Det har for eksempel resultert i anekdoten om at USAs syvende president, Andrew Jackson, bannet så mye at papegøyen hans ble fjernet fra begravelsen hans.

På en studietur til Costa Rica har danske forskere studert Aratinga canicularis, en papegøyeart fra Mellom-Amerika. Et av formålene var å finne ut hvorfor papegøyene har disse evnene.

Nå konkluderer forskerne med at fuglene imiterer lyder for å kunne henvende seg til bestemte individer.

– Disse fuglene har et høyt utviklet kommunikasjonssystem, og de kan imitere de individuelle kontaktlydene til artsfeller. Det fungerer litt som å bruke en annen persons navn, forklarer Torben Dabelsteen, professor og forskningsgruppeleder for Adfærdsøkologi ved Københavns Universitet.

Stor kontaktflate

Papegøyer bor i svært dynamiske flokker, hvor de flyr ut og inn av flokken daglig. Nye fugler kommer til hele tiden, mens andre faller fra. Det betyr at hver fugl møter mange forskjellige artsfeller hver dag.

Den kompliserte sosiale strukturen betyr at de ofte har behov for å henvende seg til mange forskjellige individer. Det kan for eksempel være i forbindelse med utskiftning i flokken.

Andre fugler bruker lignende metode

Forskerne kjenner lignende atferd fra andre fugler:

–  Kjøttmeisen velger en sangtype som ligner på den fuglen den vil henvende seg til. Men kjøttmeisen har et sosialt liv som er mye enklere, så da er den enkle metoden nok, forklarer Dabelsteen.

Forskerne utførte et eksperiment hvor en høytaler sendte ut kallene til individuelle papegøyer. Eksperimentet viste at de reagerte oftere og raskere når de fikk høre sitt eget kall.

Forhandler om plassen i flokken

Forskerne gjetter på at imitasjonslydene brukes til å forhandle dominansforhold i flokken. Det kan kanskje redusere mengden fysisk aggresjon.

– Det ser ut til at det foregår en forhandling om å bli tatt opp i flokken. Ved å imitere den dominerende hannen i flokken prøver en papegøye kanskje å fortelle at den er villig til å innordne seg, sier Dabelsteen.

Imiterer mennesker også

Papegøyenes evne til å imitere mennesker er ifølge forskeren en bivirkning ved det store kommunikasjonsbehovet.

– Evnen er selektert gjennom evolusjonen, så det har ikke noe med oss mennesker å gjøre. Evnen er oppstått og forfinet på grunn av fuglenes sosiale struktur, som gir et stort kommunikasjonsbehov, sier Dabelsteen.

Studien sier ikke bare noe om kommunikasjon i en bestemt art, men også hvordan og hvorfor kompleks kommunikasjon oppstår hos andre arter, for eksempel mennesket.

– Jo mer komplisert en samfunnsstruktur er, jo mer avansert kommunikasjon er det behov for, sier Dabelsteen.

Resultatene ligger tett opp til annen ny forskning som har vist at en elefant kan bruke menneskespråk, og at en hval kan lage lyder som minner om et menneske.

De danske forskerne håper i fremtiden å kunne lære enda mer om imitasjonslydene og betydningen de har for papegøyenes sosiale organisering.

Referanse:

Vocal Imitation in Parrots Allows Addressing of Specific Individuals in a Dynamic Communication Network; PLoS ONE; doi:10.1371

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.