Seks penislignende vesener er dukket opp på bunnen av en brasiliansk elv. Forskere er overrasket over at så store dyr kan overleve uten verken lunger eller gjeller.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hva er dette for en 75 cm lang krabat? Den lå på bunnen av en brasiliansk elv og ført til en del spørsmål på nettet. (Foto: Wikipedia Commons)
Fakta:
Oppdagelsen av de seks penislignende ormepaddene ble gjort under drenering i elven Madeira, som er en sideelv til Amazonas-elven.
Bare ett av de seks dyrene var i live da de nådde fram til et laboratorium. Der kunne vitenskapsfolk konstatere at padden var en Atretochoana eiselti – som første gang ble beskrevet vitenskapelig i 1997.
Fakta:
Padder tar opp mye oksygen via huden. For eksempel får en vanlig dansk frosk den ene halvparten av oksygenopptaket sitt via huden – den andre halvparten via lungene.
Slik puster man gjennom huden:
De brasilianske ormepaddene får oksygenet sitt gjennom huden.
Paddenes hud er så tynn at oksygen fra luften eller vannet kan gå direkte inn i blodårene – som ligger svært tett på huden. Det fenomenet kjenner man ikke fra så store dyr.
– De brasilianske ormepaddene er overraskende store. Jo større et dyr er, desto mer oksygen trenger det. Siden hudoverflaten ikke stiger proporsjonalt med kroppsvolumet, blir det vanskeligere og vanskeligere å dekke oksygenopptaket på denne måten. Derfor trodde vi at det bare var små dyr som kunne puste gjennom huden.
– Men disse ormepaddene er svært avlange og sylindriske. Det betyr at overflatearealet deres faktisk er stort i forhold til kroppsmassen. Det er derfor de kan bli så store. Dessuten kan vi se på bildene at huden deres er ganske rynkete. På den måten blir også overflaten større, sier Tobias Wang.
Han forteller at padder er de eneste dyrene som så tynn hud at de bruke den til å puste gjennom. Både pattedyr, fugler og krypdyr må se langt etter den måten å ta opp oksygen.
Det er fare for at en flokk brasilianske ingeniører nå går rundt med mindreverdighetskompleks. I fjor fant de nemlig seks 75 centimeter lange penislignende dyr i slammet i bunnen av en elv.
Bildene av de beinløse, falloslignende paddene har fått en del oppmerksomhet på nettet.
Men utseendet er ikke det eneste oppsiktsvekkende med disse krabatene. De såkalte ormepaddene puster nemlig gjennom huden og har altså ikke lunger. Tidligere visste man at en del små salamandere pustet slik, men det er svært overraskende at et så stort dyr klarer det.
– Dette dyret flytter grensene for det vi vet om hva slags dyr som må ha lunger, sier professor Tobias Wang fra Aarhus universitet.
Han forsker på lungene til ulike dyr og forteller at de forunderlige paddene har vært utsatt for en svært overraskende evolusjon.
Nyoppdagede frosker puster også via huden
Penispadden – som har det latinske navnet Atretochoana eiselti – stammer som andre padder fra fisker som for om lag 350 millioner år siden utviklet lunger og gikk på land. Men 100–200 millioner år senere mistet noen paddearter lungene igjen fordi de tilpasset seg nye omgivelser.
– I over 100 år har vi visst at omkring halvparten av alle salamanderarter ikke har lunger. Man trodde det bare var mulig fordi de lever i relativt kaldt vann med en kraftig strøm som hele tiden fører nytt oksygen forbi huden deres.
Ormepadden har en svært rynkete hud. Det øker hudoverflaten dens, og det betyr at den kan ta opp nok oksygen gjennom huden. (Foto: Wikipedia Commons)
– Nå har man faktisk funnet en frosk uten lunger – som delvis lever på landjorda. Og nå også lungeløse ormepadder, og noen av dem lever i jorden, akkurat som meitemarker. Hvor de får oksygen fra, vet vi faktisk ikke, forteller Wang.
Frosker, salamandere og den brasilianske padden tilhører hver sin gruppe av paddene:
Ormepadder, som ikke har bein. For eksempel penispadden – som lever i elvevann – eller små, mer ormelignende dyr som lever i jorden.
Springpadder, vanlige padder og frosker.
Halepadder, salamandere.
Forfedrene var fisker med gjeller
De nye oppdagelsene viser at det finnes arter fra alle de tre paddefamiliene som har kvittet seg med lungene sine:
En gang fantes alt liv på jorden i havet, og en stor del av dyrene var fisker med gjeller. De fikk oksygen fra vannet. De lot blodet strømme gjennom svært små blodårer i gjellene. Siden disse årene var tynne og lå direkte ut til vannet, kunne oksygen vandre inn i blodbanene.
Noen fisker søkte inn på lavt vann for å slippe unna haier og glupske svaneøgler. Den eneste ulempen var at det lave vannet ikke inneholdt så mye oksygen. Derfor utviklet de lunger. Til forskjell fra gjeller henter lungene oksygen fra luften: Lunger inneholder også svært små blodårer, men disse tar opp oksygenet i luften.
For å kunne holde seg oppe ved vannoverflaten utviklet fiskene en form for bein. Etter hvert ble beina utviklet videre, slik at de kunne åle seg opp på land. I løpet av noen millioner år tilpasset dyrene seg livet på land og utviklet seg til dinosaurer, padder, fugler og – mange millioner år senere – mennesker.
Det er derfor overraskende at noen padder åpenbart har avviklet lungene igjen. Og for ormepaddenes vedkommende også beina. Men det virkelig overraskende er at det altså er dukket opp en stor ormepadde som verken trenger lunger eller gjeller.
