Når vi mennesker skal flytte, særlig når mange gjør det samtidig, er det vanskelig nok. Når et helt akvarium skal flytte – med skapninger som trenger sitt våte element underveis – er det litt av en oppgave.

Noen av skapningene må flyttes i kar i lastebiler, andre trenger en mild bedøvelse. Men det største problemet er å skaffe alle de nye skapningene og plantene til Den Blå Planet – det nye Danmarks Akvarium.

Allerede nå er de svært atypiske flytteforberedelsene i gang – både i kjelleren i akvariet og rundt om i hele verden. Dagens innhold i Danmarks Akvarium vil bare utgjøre 20 prosent av Den Blå Planet. Resten er under anskaffelse eller opptrening rundt om i verden, for å bli klar til å innta det nye akvariet i mars neste år.

Syv millioner liter vann

Det nye akvariet kommer til å inneholde rundt 25 ganger så mye vann som det forrige, fordelt i en masse forskjellige akvarier, rør og landanlegg. I alt går det med syv millioner liter vann til akvariene.

Bare det store havakvariet – 8 meter høyt og 16 bredt – trenger fire millioner liter vann, mens hele det nåværende akvariet bare bruker én million liter.

– Trykket på glasset vil være 600 tonn. Derfor er glassveggen nesten en halv meter tykk, og glasset i akvariet veier 60 tonn, forteller fagdirektør Jesper Horsted, mens han viser vei i hemmelige ganger til akvariets «barnehage» i kjelleren, hvor det også foregår en del flytteforberedelser.

Pirajaene tynner ut egne slektninger

I et av akvariene svømmer det en stor stim av rødlige småfisk på cirka tre centimeter, de ligner slett ikke den grålige voksenutgave oppe i de store bassengene i utstillingen; men de oppfører seg like aggressivt. Det er små glupske pirajaer som lever i Amazonas i Sør-Amerika.

Mange av småfiskene har fått bitt av ryggfinnen – helt inn til skjelettet – men ser ikke ut til å være plaget av det, for sårene leges raskt. De syke blir spist av de andre i søskenflokken.

– Vi har avlet pirajaene våre i lang tid og har nå 3000 stykker. De vil vokse seg store før vi åpner Den Blå Planet. Der får de sitt eget store akvarium, forteller biolog Anders Kofod, som står i spissen for formidlingen på akvariet. Mens han snakker, drysser han fôr til småfiskene.

– Hvis de ikke får mat, går de løs på hverandre, forteller han.

Ciklidene spesialiserer seg

I et annet akvarium i «barnehagen» vrimler det av fisker i alle farger og i størrelser, opp til ti centimeter. Det er de populære ciklidene. De fleste er hjemmeavlede, men noen er hentet fra afrikanske sjøer for å skaffe nytt blod.

– Darwin kunne ha basert evolusjonsteorien sin på ciklidene. De tilpasser seg nye forhold svært raskt, og de ulike artene spesialiserer seg slik at de finner hver sin nisje, forteller Horsted.

De forskjellige artene har spesialisert seg på ganske kort tid, sammenlignet med hvor lang tid evolusjon normalt tar.

Noen av dem beiter på alger på bunnen og har derfor øyne som vender nedover. Noen har spesialisert seg i å spise smådyr fra skjell på andre fisker, mens andre har lært å knekke sneglehus, som om de var nøtter, 

Også når det gjelder formering er artene vidt forskjellige. Noen legger egg i tomme sneglehus, mens andre ruger ut eggene inne i munnen.

Direktøren deltok selv på afrikaturen der akvariet hentet nye fisker – fra Victoriasjøen, Malawisjøen og Tanganyikasjøen. De fikk også med seg grus, stein og kasserte, utslitte kanoer.

– Fordi fiskene har følt seg hjemme her med disse velkjente elementene, yngler de villig, sier Horsted.

Bare levende dekorasjoner fra originale levesteder

I det hele tatt er dekorasjonene i Den Blå Planet svært avgjørende, understreker han. De skal være autentiske og framskaffet bærekraftig.

Det betyr at stein, sand, grus og kanoer fra sjøene vil utsmykke anlegget «Afrikas sjøer». Til den store regnskogshallen «Amazonas» er det bestilt planter, palmer og trær fra et regnskogsgartneri i Costa Rica.

– Vi har forsket mye på hvilke arter som hører til i hvilke økosystemer, slik at vi kan gjenskape miljøet så korrekt som mulig. Samtidig skal alt foregå bærekraftig, også importen av planter og dyr, sier Horsted.

Bare strandede havotre

Nettopp fordi alt skal foregå på dyrenes premisser, være bærekraftig og følge alle internasjonale regler, tar planleggingen av de mange innkjøpene lang tid.

– Vi har lenge forhandlet om å få et lundeegg fra Færøyene, men det er ikke sikkert det lykkes. Havskilpaddene har blitt skadet, og vi rehabiliterer dem slik at de kan settes ut igjen, sier Horsted.

– Hvert år strander unger av de truede havoterne og tas inn på et senter i Alaska. Meningen er at vi får et par av dem som ikke kan settes ut i det fri igjen, fortsetter han.

Koraller dyrkes med avleggere

Kravet om det autentiske gjelder også det store akvariet «Korallrevet».

Nede i kjelleren vokser både myke og harde koraller, mens andre gror i et korallgartneri ved Jakarta i Indonesia. Små avleggere fra korallene settes fast på stein med modellvoks, og med nok sollys, riktig vanntemperatur, saltinnhold og vannsirkulasjon vokser de små algene på korallene.

I naturen formerer koraller seg på helt bestemte tidspunkter – hvor også fullmånen spiller inn. Ingen har klart å få koraller i fangenskap til å sende ut egg og sæd – slik de gjør i havet. Derfor må utbredelsen skje med avleggere.

– Som ett av svært få akvarier i verden vil vi helt unngå kunstige koraller og bare bruke levende. Derfor kan det være litt tynt besatt i korallakvariet i starten, men etter hvert vil det bli vårt mest fargestrålende, forteller Anders Kofod.

Havakvarium med store djevelskater og hammerhaier

Små haier og små rokker finnes allerede i akvariet, men på Den Blå Planet vil de få selskap av store. I havakvariet skal det nemlig svømme store djevelskater og hammerhaier. De kommer fra Taiwan, hvor man har satt ut store nett. Disse undersøkes jevnlig for de artene som skal brukes – deretter fjernes nettene og resten settes fri.

De nye kandidatene til akvariet holdes i en slags havbur slik at man observerer om de gradvis kan tilpasse seg et liv i fangenskap. Og om de er villige til selv å ta mot den maten de tilbys.

– Hvis de ikke vil spise, slippes de ut i havet igjen, sier Jesper Horsted.

Både skater og hammerhaier vil bli sendt til Danmark når de er litt over en meter lange – fordi de er lettere å transportere i den størrelsen; og fordi unge dyr lettere tilpasser seg nye omgivelser.

Skilles av glassvegger

Både ved Korall-akvariet og Amazonas-akvariet vil bassengene bestå av flere atskilte seksjoner.

– Store haier og saltvannskrokodiller kan jo ikke svømme samme med byttedyrene sine, sier Kofod. Han forteller at de besøkende likevel vil oppleve det som ett stort basseng.

For publikum blir det flere nye opplevelser. De vil kunne gå gjennom en 16 meter lang glasstunnel, hvor midten av gulvet også er av glass, slik at dyrelivet kan oppleves på alle kanter.

Det skal også settes hydrofoner – undervannsmikrofoner – ned i flere bassenger, slik at gjestene kan høre alle lydene fra verden under vann.

Ikke alle de eksotiske dyrene kommer imidlertid ute fra den store verden. Randers Regnskov har gjennom et par år tatt seg kjærlig av to hann- og to hunnanacondaer – verdens tyngste slange. De holder på å vokse seg store og flotte, slik at de kan være klare til flyttingen.

Publikum får kanskje dykke

Det er mange drømmer for framtiden, hvis akvariet få tak i ekstra penger.

En av dem er å skape en lagune hvor det også skal vokse mangroveskog, slik man finner ved breddene i tidevannssonen ved hav og elver. Slike områder er «barnehager» for hoveddelen av verdens tropefisker, før de som voksne søker ut til korallrev og hav.

I mange store akvarier verden over, for eksempel i Singapore – som i dag har verdens nest største akvarium – kan gjester med dykkersertifikat få dykke med en guide. Man har fortsatt ikke tatt stilling til om dette skal være en mulighet i Den Blå Planet.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.