Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Geitekilling skriker etter mor. Hun er like utenfor kameraets rekkevidde, forsikrer kameraføreren som har lagt videoen ut på youtube.)
Geitemødre og killingene deres er kjent for å ha et spesielt nært bånd mellom seg. Det må nødvendigvis innebære at de to gjenkjenner hverandre, på den ene eller andre måten.
Særtrekkene ved det enkelte dyrets mekring er en måte å skille den ene lille geita fra den andre, men hvor lenge sitter minnet om den ferske killingens spede mekring, i hjernen på en slik klovdyrmor?
Lenge, skal vi tro en ny studie som forskere har gjort på en engelsk gård i Nottinghamshires grønne åslandskap.
Tidligere har forskning.no skrevet om geitekillingers ulike språkaksenter.
Killing og geitemor har et tett forhold, ifølge forskerne. Her er kjærligheten mellom forsøksdyra foreviget på gården i Nottinhamshire. (Foto: Brian Squibb)
Reagerte på opptak
Forskerne, som jobber ved Queen Mary University of London University of Nottingham, utførte den nye studien blant pygmegeitene på gården, mellom 2009 og 2011.
Her bor geitemødrene i grupper på tre til fem, sammen med de minste killingene sine.
Mødrene diet ungene til de var fem til seks måneder gamle. Da ble de fjernet fra geitemor og plassert i en annen innhegning på permanent basis. Men før dette, da killingene var bitte små, tok forskerne opp de tynne, knirkende lydene deres på bånd.
Så lot de hver enkelt geitemor få høre på lydopptaket av nettopp sin unge, to ganger over en periode på 18 måneder. Første gang var allerede i perioden da killingen fremdeles var i morens varetekt, bare fem uker etter fødselen.
Den andre gangen var så lenge som 18 måneder etter fødselen, altså i noen tilfeller så lenge som et år etter at killingen var tatt fra moren, og hun hadde fått nye killinger som hun nå passet på.
Også såpass lenge etterpå reagerte moren helt spesielt ved lyden av sin forrige unge. Forskerne tolket dette som at hun husket ropet fra da killingen var fem uker gammel.
Unngår incest?
Geitemødrene reagerte ikke på lydopptakene mens de gikk drektig med neste avkom, men det gjorde de etter at den neste ungen var født, og de var i diefasen med denne.
De reagerte annerledes på lydopptak fra sin egne killing enn på lydopptak fra en lignende killing, ifølge studien.
Annonse
- Denne atferden kan hjelpe mødre og deres døtre til å holde på den sosiale relasjonen, og dessuten forhindre at mødre og sønner parer seg med hverandre senere, skriver forskerne i studien.
"Mammaaaaa!" (Foto: Benjamin Pitcher)
Sel, sjøløve og tamarin
Det er mulig vi har undervurdert geitemødrene ved å bli overrasket over at de kjenner igjen sine barns stemmer.
Kanskje de ville lagt klovene fornærmet i kors hvis de fikk vite at forskere måtte skrive hele vitenskapelige artikler for å bevise noe slikt.
Men om dyr kjenner igjen kjente og kjære stemmer over tid er et spørsmål som forskere har forsøkt å finne svar på blant flere arter. Da har de blant annet funnet ut følgende:
Ungene av australske sjøløver og nordlig pelssel husker morens kallerop i minst to til tre år etter at de slutter å die.
Bomullstopptamariner, som er apeart på størrelse med et ekorn, husker sine slektingers rop i over fire år etter at de så hverandre sist.
Men dyreungers stemmer forandrer seg en del fra de er små diende bylter til de blir voksne. Derfor er det ikke så enkelt å finne ut om mødre kjenner dem igjen hvis de har vært fra hverandre en stund.
Med denne siste studien, tyder ting i alle fall på at mødre husker killingenes stemmer fra da de var fem uker gamle.
