Surikater i Kalahari i Sør-Afrika kjenner igjen individer på stemmen. Det er første gang forskere ser dette i forsøk i det fri, hos andre pattedyr enn primater.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
De er avhengige av å tolke hverandres lyder i en verden der mange dyr har lyst på surikat til middag. (Foto: Stephen le Quesne, KMP)
Surikat
Latinsk navn er Suricata suricatta, en rovdyrart i snikekattfamilien. Pelsen er blekbrun til grå med usammenhengende tverrbånd på rygg og sider.
Hode og strupe er gråhvite. Den har svarte øyeringer, ører og halespiss. Kroppslengde cirka 30 centimenter, hale cirka 20 centimeter og vekt litt under ett kilo.
Lever i familiegrupper på opptil 15 individer, og livnærer seg hovedsakelig av insekter.
Finnes i tørt, åpent landskap i det sørvestlige Afrika, og er forholdsvis lett å temme.
Forskere fra Kalahari Meerkat Project (KMP) spilte av den samme surikatstemmen fra høytalere plassert på to ulike steder i de små dyras hjemmemiljø.
Disse surikatene bor i Kuruman River-reservatet nord i Sør-Afrika, ikke langt fra grensen til Botswana.
Da de små rakryggede dyra fikk høre samme stemme fra to hold, trodde de ikke sine egne ører, ifølge forskernes tolkning av atferden deres.
(Foto: Beke Graw og KMP)
Ulogisk, selv for en liten surikat
Dyra reagerte nemlig sterkere i dette eksperimentet, enn når lyden fra et bestemt medlem av flokken bare kom fra ett hold, slik den under naturlige omstendigheter alltid vil gjøre.
Forskerne, som er tilknyttet University of Zürich, tolker surikatenes reaksjon som at dyra innså at det de hadde hørt var umulig, og at dette igjen innebærer at de kjenner igjen individuelle stemmer.
Fra før vet forskerne at de oppmerksomme surikatene er fullstendig avhengige av lydsignaler fra hverandre for å få med seg endringer i omgivelsene, og at de kan skille mellom ulike rop.
Det er mye surikatene skal lære for å overleve i det krevende bomiljøet sitt. Tidligere forskning tyder på at voksne dyr inntar en aktiv lærerrolle overfor de små. De fjerner til og med brodden på skorpionen for å legge til rette for ungenes jakttrening.
Surikater på alerten i Addo Elephant Park, helt sør i Sør-Afrika. (Foto: Marianne Nordahl)
- Vanskelig å forske på
En gjenkjennelse av individuelle stemmer, som forskerne nå har sett, er antatt å være avgjørende for evolusjonen av dyresamfunn, men har vært vanskelig å forske på fordi det sjelden inntreffer naturlige situasjoner der det er mulig å undersøke vitenskapelig.
Det er grunnen til at forskerne her brukte høytalere for å skape en illusjon for surikatene - en metodeløsning de føler fungerte godt.
- Vi mener det gir oss den første klare bekreftelsen på individuell stemmegjenkjennelse blant ville pattedyr som ikke er primater, og håper at denne formen for forsøk kan gjøre det mulig med en mer systematisk sammenligning av fenomenet på tvers av arter, skriver forskrene i artikkelen i Biology Letters.
Som surikat må du regne med vakter på kjipe tider av døgnet. (Foto: Stephen le Quesne, KMP)
