Dyreunger kan være veldig søte, men det kan være vanskelig å skjelne den ene hårballen fra den andre. Hva skjer når en dyremor møter ungen sin som voksen?

Anders på ti år har lest om bjørner og undrer:

«Jeg vil gjerne vite om bjørnene kan kjenne igjen moren sin når de møter henne igjen et par år etter at de har reist hjemmefra.»

Lukt eller stemme

Vi har fått fatt i en ekspert på området, nemlig atferdsbiolog Torben Dabelsteen fra Københavns Universitet.

– Jeg vet ikke om man har utført det eksperimentet med akkurat bjørner. Men det er mange arter hvor man vet at de kan gjenkjenne ungene sine når de er blitt voksne. For eksempel leoparder.

Han forklarer at mange dyr kan gjenkjenne nære familiemedlemmer på lukten eller på stemmen.

Forskeren poengterer imidlertid at selv om moren kan kjenne igjen ungen sin, så er det ikke sikkert dyrene bruker det til noe, eller ser på det som noe positivt.

– Hvis det oppstår et konkurranseforhold, vil foreldrene trolig oppfatte dem som konkurrenter, sier biologen.

Incest unngås

Gjenkjenningen har imidlertid også en funksjon, selv om det i utgangspunkt ikke er spesielt varme følelser mellom unger og foreldrene.

Familiemedlemmer unngår nemlig å pare seg med hverandre.

Kjønnsmodne hanner blant mange pattedyr søker seg vekk fra den flokken og det området hvor de har vokst opp. Hunnene blir i flokken.

Nytt kull får mor til å støte bort ungen

Det kan være stor forskjell på når dyreunger blir støtt vekk fra moren, forteller Dabelsteen.

– Det man kan observere, er at ungene på et tidspunkt blir avvent. De får ikke lenger lov til å drikke melk hos moren.

– Den totale uavhengigheten kommer ofte når hun skal ha et nytt kull; da stiger aggressiviteten hennes overfor ungene fra forrige kull.

Lang barndom hos mor

Hos rovdyr får ungene ofte lov til å bli litt lenger hos moren. Men det er forskjellig fra art til art.

Hos pattedyr stopper mor/ungeforholdet typisk når det ikke lenger nødvendig at moren:

• finner mat/lar unge die
• yter beskyttelse
• gir videre erfaringer

Ungene kan for eksempel lære hvordan man beveger seg i terrenget. Hos apene må de også observere hvordan man oppfostrer en unge, slik at de selv klarer det som voksne mødre.

Blant dyr med lang levetid er det en tendens til at ungen blir lenge hos moren. Disse ungene trenger mer tid til å lære det som trengs i et voksenliv.

Man kan for eksempel se elefantmødre gå rundt med tre unger i forskjellig alder. Hannelefantunger kan få lov til å bli i flokken under sin mors beskyttelse frem til dem er 5-7 år gamle. Hunner må bli der hele livet, forteller biologen.

____________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no