Når grindhvaler dykker 1 000 meter ned i havet etter mat, blir ropene etter de andre hvalene så svake at de risikerer å komme vekk fra flokken sin.
PeterHyldgårdnyhetsredaktør, videnskab.dk
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta
I løpet av dagen forlater enkelte individer etter tur gruppen i jakten på store blekkspruter eller andre byttedyr i dypet.
De dykker ned til tusen meters dybde, hvor vannet er iskaldt og trykket nærmer seg 100 ganger det atmosfæriske trykket ved havoverflaten.
Ved den dybden har luften i lungene og de øvre luftveiene mindre enn en prosent av volumet det han har ved overflaten.
Hvaler med pakker på
Med sugekopper satte forskerne små pakker med apparater på tolv grindhvaler.
Pakkene, som tok opp både lyder, dybde og tredimensjonal bevegelse, gjorde det mulig å følge hvalenes atferd på tusen meters dybde og måle hvordan lydene deres endret seg med dybden.
Observasjonene avslørte at grindhvalenes kall blir både kortere og svakere når trykket stiger.
Hvalene sender ut korte klikkelyder som de finner byttet med i mørket. Disse klikkene ser ikke ut til å bli påvirket av trykket.
Til gjengjeld blir ropene hvalene bruker til å kommunisere med resten av gruppen med, så lave og korte at lydene trolig ikke når fram til resten av gruppen ved overflaten.
Hvalenes regelmessige ekskursjoner ned i dypet kan altså bryte kontakten med resten av gruppen.
Det kan være fatalt for grindhvalen, som alltid forblir samlet i familiegruppen når de svømmer på overflaten – blant annet for å unngå angrep fra spekkhoggere.
På vei opp fra dypet sender hvalene derfor ut ekstra mange lyder i letingen etter gruppen.
Kilde: Peter Bondo Christensen, DMU, Aarhus universitet
Grindhvaler elsker kjempeblekkspruter. De store bløtdyrene smaker så godt at grindhvalene dykker ned til omkring 1 000 meter for å jage dem.
Dessverre betyr det at grindhvalene risikerer å miste kontakten med flokken sin, fordi de har problemer med å kommunisere på de store dybdene.
Det viser ny dansk forskning, som nettopp er publisert i tidsskriftet Proceedings of the Biological Society B: Biological Sciences.
– De produserer lyder ved å drive luft fram og tilbake mellom et par luftsekker i et lukket system i hodet. Når hvalene dykker dypt, presser det store trykket sammen luften, så det er mindre luft til å produsere lyder med.
– Da får hvalene problemer med å lage lyd, forklarer ph.d.-student Frants Havmann Jensen fra Biologisk Institut ved Aarhus universitet.
Skipstrafikk kan true grindhvalene
Frants Havmand Jensen og professor Peter T. Madsen har, sammen med amerikanske og spanske kolleger, som de første forskerne i verden studert hvordan det ekstreme trykket påvirker grindhvalens evne til å danne lyder.
Resultatet av undersøkelsen er markant:
Hvalenes kommunikasjonslyder blir mye svakere under det enorme trykket. Så svake at dyrene trolig ikke kan holde kontakten til resten av flokken, som svømmer ved overflaten.
Det kan være skjebnesvangert for grindhvalen, fordi flokken hjelper hverandre mot angrep fra rovdyr, for eksempel spekkhoggere.
Når trykket igjen faller, under oppstigningen til overflaten, begynner grindhvalene med hyppige rop, som gjenskaper den livsviktige kontakten med familiegruppen.
– Vi er ganske sikre på at dette er grindhvalenes måte å lete etter og gjenetablere kontakt med resten av gruppen når de er på vei opp etter et måltid, sier Jensen.
Forskerne frykter at økt menneskeskapt støy i havet, fra blant annet skipstrafikk, kan sette ned effektiviteten av dette kontaktsystemet og gjøre det vanskeligere for hvalene å finne igjen gruppen.
