Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Goliat-tarantella. (Foto: iStockphoto)
Verdens eldste fossil lever enda
For 30 år siden fant man en encellet form for organisme i havet, de såkalte stromatolittene som er kolonier av encellede alger.
Man har tidligere bare funnet forsteininger av dem og trodde det var snakk om en dyreart som døde ut for ca. to milliarder år siden.
Stromatolitter regnes for å være den eldste livsformen på kloden. Disse algene har vært på jorden i 3,5 milliarder år og finnes bare i svært få beskyttede lommer rundt omkring i verden.
Visste du
Det minste encellede vesenet er sporozoer, som er en parasittform.
Disse encellede dyrene er så små at mange hundre av cellene deres kan være inne i en enkelt menneskelig celle.
Visste du
Det tyngste dyret?
Det tyngste dyret på jorden er en blåhval. Den overgår ikke bare alle nålevende dyr, men er det tyngste dyret som noensinne har levd.
Det letteste dyret?
Det letteste virveldyret er den lille 7.9 mm lange fisken Paedocypris. Det er frosker som er nesten like små, men ikke helt.
Det letteste flercellede dyret er korsettdyret.
Dyrene har brukt de siste fire milliarder år på å innta hver eneste lille avkrok av jorden.
Men selv om alle har en fornemmelse av hva det er som gjør et dyr til et dyr, er det noen spesifikke retningslinjer i biologenes verden?
Det spørsmålet vil Jakob Wimps gjerne ha svar på.
– Jeg har et svært enkelt spørsmål, som muligens krever en lengre forklaring: Hva er definisjonen på et dyr?
Vi galopperer over til førsteamanuensis i biolog Jens Høeg, fra Biologisk Institutt på Det naturvitenskapelige fakultet ved Københavns Universitet.
– Det er ganske riktig ikke et lett spørsmål å svare på, for definisjonen på hva et dyr er har gjennomgått en voldsom evolusjon gjennom tidene. Den har endret seg betydelig, også i moderne tid, forteller han.
Et dyr er noe som kan klemmes
Høeg forteller at han ofte har diskutert hva et dyr egentlig er med bestemoren sin. Og hun hadde et litt annet syn på saken enn han hadde.
– I hennes øyne var alt annet enn fugler og myke vesener med pels ikke dyr. Man kan ikke gi snegler og ormer en klem, og derfor var de heller ikke dyr etter at hennes oppfatning, sier han.
Oppfatningen av hva et dyr er, har ikke bare endret seg i befolkningen, men også blant vitenskapsfolk, forteller han.
Utviklingen har for alvor fått fart gjennom det siste århundret, med utgangspunkt i den helt overordnede oppfatningen at alle livsformer kan kategoriseres som enten et dyr eller en plante.
Opprinnelig oppfattet man dyr som organismer som spiste mat i form av planter eller kjøtt. Dyr var etter datidens oppfatning en levende organisme som kunne bevege seg, mens planter var festet til jorden via røtter på steder hvor det var lys.
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
– Datidens store problem var soppene. Dem kunne man ikke forstå, for de var tilsynelatende verken planter eller dyr, sier han.
Forfedrene våre var gjærsopp
I dag er den diskusjonen avklart, og svaret har ifølge Høeg dessuten vist seg å være svært overraskende.
– På grunnlag av moderne elektronmikroskopi og DNA-studier har man funnet ut at våre nærmeste slektninger blant organismer vi kjenner, er soppene.
Annonse
Vi er altså nærmere i slekt med paddehatter og gjær enn med encellede amøber og tøffeldyr. Satt litt på spissen kan man altså si at tippoldeforeldrene våre var en gjærsopp, sier han.
– Den oppdagelsen har ført til at man har måttet revidere synet på hva et dyr egentlig er.
– I dag oppfatter man et dyr som en flercellet organisme som ikke kan utføre fotosyntese, men som tar opp stoff og partikler og fordøyer dem i en tarm, forteller han.
Arbeidsdeling
En betingelse for å ha en tarm er at organismens celler kan ha en form for innbyrdes arbeidsdeling, hvor cellene går sammen i grupper og løser forskjellige oppgaver.
Prisen for arbeidsdeling og spesialisering av cellene er at de fleste cellene dør før eller senere. Det er bare de cellene som er spesialisert til formering, som for eksempel egg hos oss, som overlever.
– En elefant kan dø, en flue kan dø, men en amøbe som er encellet, kan i prinsippet ikke dø av seg selv innefra. Den kan vel bli drept, men det krever at noen eller noe utenfra ødelegger cellen, sier han.
Dyret utenfor kategori
Det er ingen regler uten unntak, og i dyreverdenen er de som faller utenfor kategoriene også de mest primitive vesenene, nemlig de såkalte svampene, som verken har nervesystem, organer eller tarm, men som er likevel oppfattes som dyr.
På den måten minner de mye om encellede organismer. På den andre siden ligner de flercellede dyr ved at de har spesialiserte celler som arbeider sammen i grupper.
Det bor en svamp i oss alle... Forsker har kartlagt genomet til svampen Amphimedon queenslandica og finner at en stor andel av arvematerialet er felles for svamper og alle andre flercellede dyr. (Foto: Gemma S. Richards)
– Svampene kan sies å ha ett bein i hver leir, og det er ikke så merkelig fordi de nettopp er en overgangsform, sier han.
Annonse
Svampene er overgangen mellom encellede organismer og flercellede dyr, akkurat som en øglefugl verken kan klassifiseres som krypdyr eller fugl, og et nebbdyr ikke kan bestemmes som krypdyr eller pattedyr.
– Svampene finnes fremdeles i stor mengder i havene, men det var faktisk de som for lenge siden introduserte arbeidsdeling mellom cellene og dermed også begrepet celledød. Og det er nettopp en av de egenskapene som er viktige i definisjonen av hva et dyr er, sier han.
