Den delen av hjernen som normalt brukes til å høre, blir omstilt til å analysere bilder når katten blir døv.
JensUrthjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hvis hustigeren blir døv, kompenserer hjernen ved å bruke den delen som pleide å ta seg av lydinntrykk, til å behandle visuelle inntrykk. På den måten får den to senter i hjernen som behandler bilder og det er med på å gi supersyn. (Foto: Umberto Salvagnin)
Døve mennesker forteller ofte om hvordan de føler at andre sanser blir forsterket. Inntil nå har ingen kunnet bevise om det er riktig – og hva hva det i tilfelle skyldes.
Nå har amerikanske forskere fra The University of Western Ontario i Canada funnet ut at døvfødte katter bruker den delen av hjernen som normalt behandler lydinntrykk, til å ta seg av visuelle inntrykk.
Katter er det eneste dyret, i tillegg til mennesket, som kan fødes døve.
Forskerne viste at to visuelle evner blir forbedret blant de døvfødte kattene, nemlig evnen til å lokalisere ting i ytterkanten av synsfeltet og evnen til å fange opp bevegelse.
De døve kattene hadde et synsfelt som var omkring 180 grader, mens det begrenset seg til 90 grader hos hørende katter.
Kan registrere biler ut av øyenkroken
Forskerne fant at den delen av hjernen som normalt fanger opp perifere lyder, nå ble brukt til å fange opp perifere bevegelser. Det fikk forskerne til å konkludere med at selv om katten skifter sansen som området i hjernen bruker, så skifter ikke funksjonen.
– Hjernen er svært effektiv og bruker de delene som ikke blir brukt. Den kompenserer for den tapte sansen ved å forbedre de andre.
– Hvis du for eksempel er døv, vil hjernen gi deg bedre syn, slik at du for eksempel kan se en bil i det ytterste synsfelt og samtidig kan se hvor raskt den kjører, sier Stephen Lomber i en pressemelding.
Han er professor ved The Centre for Brain and Mind, University of Ontario, som har stått i spissen for undersøkelsen.
Hva skjer hvis katten plutselig kan høre?
De amerikanske forskerne prøver å undersøke forskjellen på en «døv hjerne» og en «hørende hjerne».
De er også interesserte i å vite hva som skjer når en hjerne som har omstilt seg til å bruke hørselssentre til å se, plutselig får hørsel.
– Jeg pleier å si at det er litt som å ha en hytte som du låner ut til en venn. Vennen din later som om han er hjemme, begynner å flytte rundt på noen av møblene, og når du så kommer og vil ha den tilbake, er det ikke sikkert han vil gå igjen, forteller Lomber.
Kanskje det samme hos mennesker
Forskergruppen er også interessert i å vite om en hjerne omstiller seg hvis man en gang kunne høre, eller om hjernen allerede vet hvordan den skal behandle lydinntrykk, selv om den ikke lenger får dem.
De døvfødte kattenes supersyn minner om det supersynet døvfødte mennesker har. Det later til at mennesker også viser tegn på at hjernen omstiller sentrene sine, slik at de kompenserer for den manglende sansen.
Annonse
Det er fortsatt uvisst om de kompenserende virkningene i menneskets hjerne skyldes økt aktivitet i den delen av hjernen som bearbeider visuelle inntrykk, eller om det skyldes at den delen av hjernen som normalt bearbeidet lyd, nå brukes til å bearbeide visuelle inntrykk.
Den canadiske forskningen antyder altså at hjernen kompenserer ved å omdirigere hjernekraften.
