Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Wikimedia Commons)
«Og sneglen ropte høyt – kom inn i le for torden, regn og vind det er litt trangt her som du ser men det er lunt og tørrvær her.»
Slik lyder et vers i sangen om Marihønen Evigglad. Men i virkelighetens verden ville frøken Evigglad fått problemer med å finne husly.
For snegler søker nemlig ikke ly når det regner. Tvert imot. Det har fått Anne Rumland til å undre seg:
«Hvorfor dukker snegler opp på veier og stier når det er regnvær?» spør hun.
«Jeg går ut fra at sneglene dukker opp fordi de kan bevege seg raskt rundt i de våte områdene og derfor griper sjansen for å flytte seg uten å måtte bruke så mye krefter eller slim. Men joggekompisen min er overbevist om at sneglene dukker opp fordi de holder på å drukne og leter etter steder hvor det er mindre vått. Hvem av oss har rett?»
Det enkle svaret er: Begge tar feil!
Frank Jensen, som er biolog og museumsinspektør ved Naturhistorisk Museum i Århus, vil gjerne utdype.
– Sneglene kommer fram i regnvær fordi luftfuktigheten er så høy. Da er det lettere å holde huden fuktig og skaffe vann. De trenger mye vann for å produsere slimet sitt, sier han.
Snegler går i dvale når luften er tørr
Snegler stammer opprinnelig fra havet, hvor det fremdeles lever mange sneglearter.
Selv om det er lenge siden bløtdyrene krøp opp på land, har de aldri fått en hud som egner seg til de tørre omgivelsene over havoverflaten. Derfor er høy luftfuktighet fint for å forhindre at sneglene tørker ut.
I svært varme og tørre perioder trekker sneglene seg inn i husene sine og omgir seg med et lokk av slim til været slår om.
Snegler uten hus søker mot fuktige steder, for eksempel under en stor stein. Men med et klima som vårt må ikke sneglene vente så lenge på regn. Derfor har vi nesten optimale betingelser for snegler her i landet, forteller Jensen.
Ørkensneglen bruker årevis innendørs
Andre snegler er ikke like heldige med klimaet. Det lever nemlig snegler i ørkenen også. De beveger seg bare i de fuktige timene etter at duggen har falt.
Skulle ørkenen komme inn i en særlig tørr periode, kan de lokale sneglene gå i dvale i huset sitt i opp til seks år, fram til det regner i ørkenen neste gang, forteller Jensen.
Men også i Danmark kan tilværelsen for bløtdyrene være hard. Særlig unge snegler er utsatt i perioder med tørke fordi de har en stor overflate i forhold til størrelsen. Det gjør at de lettere tørker ut og dør av dehydrering. Det rammet blant annet dødssneglene sommeren 2009.
Annonse
Snegler spiser sopp
Snegler trenger massevis av væske for å kunne produsere det slimet de glir på.
Derfor spiser de sopper som inneholder mye vann. Når det akkurat har regnet, er soppene ekstra fulle av væske og særlig attraktive for sneglene.
– De spiser både små sopper vi bare kan se med en lupe, og store sopper som vi også kan spise. Derfor er noen snegler ofte upopulære blant soppsamlere, hvis de når først frem til kantarellene, sier Jensen.
Sydney er verdens raskeste snegle
Men det er ikke bare steinsopp og østerssopp sneglene gafler i seg. De tåler også sopper som er giftige for mennesker. Derfor skal man aldri spise en snegl med mindre man vet hva den har spist selv, advarer Jensen.
Slimet som skaper det store væskebehovet består av 95 prosent vann og hjelper sneglene med å gli ved å redusere friksjonen mot underlaget. Ifølge Jensen er det et ganske effektivt transportmiddel.
«En snegle kan krype over kanten på et barberblad uten å skjære seg og loddrett opp en glassplate. Og det er det jo ikke så mange andre som kan skryte av,» sier han.
Slimets effektivitet blir bevist hvert år ved World Snail Racing Championships i Norfolk i Storbritannia. Vinneren i 2010 var sneglen Sydney, som tilbakela 33 centimeter på bare 3 minutter og 41 sekunder.
Sydney hører også til blant sneglenes raskeste rase, flekkbåndsneglen, som blant annet finnes her i Skandinavia. Disse sneglene beveger seg med hastigheter opp mot 47 meter i timen og skal ifølge Frank Jensen smake utmerket.
