En type snyltende flatormer organiserer seg i et sosialt system inne i en havsnegle. Noen produserer nytt avkom, mens andre forsvarer kolonien mot invaderende parasitter.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Den primære formen av Himasthla B-flatormen er vesentlig større enn den sekundære formen, som fungerer som forsvar mot konkurrerende parasitter. (Foto: Ryan Hechinger, Ecological & Evolutionary Parasitology, MSI, UCSB)
Den hører til blant de enkleste artene i dyreriket og har verken kretsløp eller fordøyelsessystem.
Men den parasittiske flatormen Himasthla B lever slett ikke en så enkel tilværelse som den enkle anatomien kunne gi inntrykk av.
Forskere fra University of California har oppdaget at intetanende havsnegler danner de slimete rammene for et helt lite samfunn, hvor de små snylteormene inngår i et sosialt system som ligner det man kjenner fra visse vepsearter.
– Den nye kunnskapen om parasittiske flatormer kan gi en helt ny måte å forstå kompleks sosial organisering på, sier ph.d. Ryan Hechinger fra Marine Science Institute ved University of California.
Resultatene er nettopp blitt publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.
Livet i en snegle
Flatormene lever hoveddelen av snyltertilværelsen sin på bunnen av havet, i den californiske hornsneglen.
De er delt i to «kaster» med vidt forskjellige arbeidsoppgaver og hvert sitt utseende.
Den såkalt primære formen av flatormen har fasong som en skogsnegle, og er med sine 2,5 millimeter i lengden og 0,6 millimeter i bredden forholdsvis stor sammenlignet med den sekundære formen.
Den er tynnere og måler bare 1 millimeter i lengden og 0,1 millimeter i bredden.
Fødemaskinen og soldaten
Den primære formen har som hovedoppgave å produsere nytt avkom, mens den sekundære formen ikke er i stand til å formere seg.
Den fungerer derimot som soldat som forsvarer kolonien mot konkurrerende parasitter.
En soldatorm i ferd med å fortære en fiende. (Foto: Ryan Hechinger, Ecological & Evolutionary Parasitology, MSI, UCSB)
Soldatene bruker munnstykkene til å bite seg fast i fiendene, flerrer dem opp eller fortærer dem fullstendig.
Det overrasket forskerne at soldatormene var i stand til å skille mellom medlemmer fra sin egen koloni og invaderende flatormer av samme art. Bare de fremmede ble angrepet.
Den primære formen er også i stand til å angripe utenforstående, men gjorde det nærmest aldri, selv om den var i direkte kontakt med fiender.
Annonse
Soldatene angrep derimot hver eneste gang de kom i kontakt med en fiende. Det tyder ifølge forskerne på en svært høy spesialisering.
De to formene av Himasthla B oppholder seg også i vidt forskjellige deler av sneglen.
De primære former lever omkring sneglens kjønnskjertler. Imens holder soldatene vakt ved sneglens «kappe» omkring sneglehusets åpning, hvor invaderende parasitter normalt trenger inn.
Gir ny kunnskap om immunforsvaret
– Ved å studere soldatkaster kan vi få større innsikt i immunologi. Soldatene svarer til kjempestore hvite blodceller som er spesialisert på å gjenkjenne og drepe parasitter, sier Ryan Hechinger.
Resultatene vekker interesse:
– At avkom fra det samme individet danner forskjellige former, hvor en forsvarer den andre, er enormt interessant, sier professor Kurt Buchmann, forsker i akvatisk patologi ved det Biovidenskabelige Fakultet, Københavns Universitet.
– Mange arter fra Himasthla-slekten lever også i mennesker og husdyr. Hvis samme atferd gjør seg gjeldende hos noen av de artene, kunne det være interessant for å bekjempe de parasittene som er farlige for mennesker. Men det er selvfølgelig svært teoretisk, sier Buchmann.
Alan Wood, Ryan Hechinger og Armand Kuris med sneglene som flatormene bor på. (Foto: George Foulsham, Public Affairs, UCSB)
Ormen overrasker forskerne
Forskerne hadde ventet at soldatene var flatormer som enda ikke var utviklet til den primære formen. Men undersøkelsen deres viste at de små soldatormenes munnstykker var vesentlig større enn hos den primære formen.
Dessuten var de sekundære formene altfor små til å kunne utvikle kjønnsorganer. Det kan altså ikke være snakk om forskjellige stadier i den samme flatormens liv.
Annonse
Det er enda mye vitenskapen ikke vet om flatormenes atferd. Forskerne bak undersøkelsen har bare fokusert på Himasthla B i den californiske hornsneglen.
Deforventer at en lang rekke andre ikter, som parasittiske flatormer kalles, spesialiserer seg på samme måte.
