Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Det ser vilt ut når tusenvis av stær letter fra jorden på én gang, eller når tårnseilere farer rundt mellom hverandre for å fange insekter på kveldshimmelen.
Hvis det var mennesker som løp rundt mellom hverandre mens de jaktet på mat i høy fart, ville vi uten tvil kollidere. Så hvordan i all verden unngår fuglene kjedekollisjoner?
Når man observerer for eksempel tårnseilere sverme rundt i høy fart, kan det se temmelig halsbrekkende ut. Ofte ser det ut som om to fugler har kurs rett mot hverandre, men i siste øyeblikk unngår de sammenstøt.
Har fuglene en slags ferdselsregler som sikrer at de alltid svinger av til den sikre siden? Og kolliderer aldri fugler?
Svaret er kort sagt nei. De små fuglene er ganske enkelt for våkne til å falle i søvn bak rattet og for raske til å gjennomføre dårlige unnvikelsesmanøvrer.
Det forklarer biologiprofessor Jon Fjeldså fra Zoologisk Museum.
– Generelt har fugler en fantastisk rask reaksjonsevne. Når de beveger seg i flukt, koordinerer de bevegelsene sine innbyrdes, slik man kan se i flokker på flere tusen individer.
- De kan nærmest snu på en femøring, og det er rett og slett fordi de oppfatter hverandres signaler raskt, konstaterer Fjeldså, professor i biologisk mangfold og spesialist på fugler.
– Hvorfor er fugler så raske?
– Særlig spurvefugler og svaler har en stor hjerne som oppfatter bevegelser med det samme. Og for tårnseilere kan jeg nevne helt spesifikt at den har en spesiell utforming av muskelen rundt nakkevirvelen som gjør at den kan foreta svært raske bevegelser med hodet.
- Det bruker den når den skal fange insekter, men også til å holde øye med hva som skjer rundt den. Den har muskler nedover nakken som har svært lange fibre, og det tyder også på tilpassing til svært raske bevegelser.
– Du ser det samme når for eksempel en kjøttmeis flyr inn i tett buskas. Den kolliderer aldri med en grein. Det skyldes simpelthen lynrask manøvreringsevne.
- De små fuglene har kortere vei mellom sanseorganer og hjerne enn vi har. Særlig hos eldre mennesker tar det tid for nerveimpulsene å nå fra hjernen og ut i armer og bein.
- Den lille forsinkelsen eksisterer ikke i et så lite vesen som en kjøttmeis.
– De bruker altså ikke en slags GPS eller radar, slik man kjenner det fra flaggermus?
– Nei.
– Har de noen grunnleggende sikkerhetsregler – at man for eksempel alltid flyr mot høyre når man er på kollisjonskurs?
– Nei, men naturligvis er det regler innen flokken – de finner ut hvordan de beveger seg i forhold til hverandre. I en gåseflokk utnytter det enkelte individet for eksempel luftstrømmen fra individet foran, så det er alltid en sammenheng mellom vingeslagene deres.
