Det har vært en utbredt forestilling at syntaks, de reglene som binder ord sammen til mening, er forbeholdt mennesker. Forsker Klaus Zuberbüler ved Max Planck Institutt for Evolusjonær Antropologi i Leipzig har imidlertid gjort forsøk som viser at også aper uttrykker mening gjennom sammensetning av lyder.

Gjennom observasjoner av Campbells- og Diana-aper på Elfenbenskysten, påviste han at apene responderte ulikt på ulike farer. Når apene følte seg truet av ørn, uttrykte de seg på en annen måte enn når faren var en leopard. Hvis et utrop startet med et skrik, fant Zuberbüler ut at den som varslet ikke var sikker på hvilken fare som truet. At skriket forandret mening for det som kom etter, tolket forskeren som at en grunnleggende syntaktisk regel ble fulgt.

Språk for 200 000 år siden

Hvis Zuberbühlers antagelser er riktige, ble det menneskelige språk utviklet for langt mer enn 200 000 år siden, tidspunktet for funnet av de tidligste menneskelige fossiler med stemmeorganer. Forskeren mener selv at en slik tidsramme er altfor kort for utvikling av språket. Nettopp når, og på hvilken måte, det menneskelige språk har utviklet seg er et klassisk stridsspørsmål i språkforskningen. Professor i lingvistikk ved UiO, Rolf Theil Endresen, forteller at Zuberbühlers funn er en del av større ideologiske problemstillinger innen lingvistikken:

To retninger i lingvistikken

- Man finner to hovedsyn blandt lingvister. Det ene er dem som mener det menneskelige språk er et unikt fenomen. Talsmenn for denne gruppen kan vi kalle chomskyanere, etter den kjente lingvisten Noam Chomsky. I følge disse er mennesket den eneste rasen med medfødt språkevne. Chomskyanerne er ekstremt opptatt av syntaks.

Endresen mener mangel på kontinuitet i utviklingen er denne gruppens problem. Selv tilhører han den andre retningen:

- Det må finnes en kontinuitet i språkutviklingen. Det er ikke sannsynlig at mennesket plutselig fikk språk i det de ble mennesker.

Syntaks ikke det viktigste

Endresen kan imidlertid ikke gå god for Zuberbühlers resultater. Han mener det faktum at menneskeheten ikke deler noen universell syntaks gjør det irrelevant å finne et spesielt komplekst språksystem hos aper:

- Andre deler av språket er etter min mening viktigere: Tegn, enheter med uttrykk og betydning, er basisen for språket.

Ikke nærmest menneskene

Videre påpeker professoren at de apeartene det er snakk om i undersøkelsen, ikke er dem som er nærmest menneskene:

- Derfor blir ikke dette noe holdbart argument. Da burde de nærmeste artene hatt det samme fenomenet i språket sitt.

Endresen vil altså ikke ta Zuberbühlers resultater til inntekt for eget syn, men holder fortsatt på sannsynlighet som sitt beste argument.