Biologer har lenge forsøkt å finne ut årsakene til den oppførselen som er spesifikk for kjønnene. Nå melder Nature at en gruppe forskere ved Howard Hughes Medical Institute har funnet ut at forbausende mye av denne oppførselen kan spores til nesa. I alle fall hos mus.

Mus og feromoner

For å tiltrekke seg partnere sender mus ut små kjemiske “spor” som kalles feromoner. Disse snuser andre mus seg fram til, og slik er det at verden får flere musebarn.

Musene fanger opp disse feromonene ved hjelp av et organ som sitter i nesa. Dette organet aktiverer en nervekrets i hjerne som utløser maskulin eller feminin oppførsel.

Men forskerne fant noe overraskende: Dersom de genetisk “slår av” det luktorganet som musene bruker til å oppdage feromonene, får de hunnmus til å oppføre seg som hannmus.

Hunnmus som ble genetisk manipulert på denne måten, jokket med underlivet, forsøkte å bestige andre mus og “snakket” som hannmus. Mens egenskaper som kjennetegner hunnmus, som oppdragende adferd og aggressivitet for å forsvare barn, ble dempet.

Hunnlige hanner - og omvendt?

Dette tyder på at mannlighet er bygget inn i hjernen hos hunnmus, og at hjernen er temmelig lik for begge kjønn. Kjønnsspesifikk opptreden er da noe som slås av og på avhengig av påvirkning fra feromoner.

Dette stemmer godt overens med hva man kan forvente fra et evolusjonært synspunkt.

- Det betyr at evolusjonen bare trenger å utvikle en hjerne per art, og at hjernen er mer eller mindre den samme i både hankjønn og hunkjønn, sier Catherine Dulac, som ledet forskningsarbeidet.

Forskningen publiseres i tidsskriftet Nature i dag.