Det er godt kjent at den skandinaviske ulvestammen er svært innavlet.

Forskere ved Uppsala universitet i Sverige har nå undersøkt forekomsten av skadelige genmutasjoner. Funnene er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Molecular Ecology.

De undersøkte genene til 100 skandinaviske ulver og til sammen like mange finske og russiske.

Kort fortalt: De skandinaviske ulvegenene bar preg av langt større innavl enn i den finsk-russiske stammen.

les også

Vanlig parasitt hos mennesker gjorde ulver til ledere i flokken

Forandring gjennom generasjonene

Og hos den skandinaviske stammen fant forskerne i gjennomsnitt 100.000 skadelige genmutasjoner hos hver skandinaviske ulv.

Hos de opprinnelige ulvene som er forfedrene til den skandinaviske populasjonen fantes bare en kopi av de fleste skadelige mutasjoner i genene, forklarer Linnéa Smeds, forsker ved Uppsala universitet og studiens hovedforfatter, i en pressemelding.

– Vi ser en tydelig forandring over generasjonene.

For hver generasjon med innavl øker sannsynligheten for at ulven får to slike kopier av samme mutasjon.

Vet ikke konsekvensene

Men hva betyr egentlig alle disse skadelige mutasjonene for ulven?

– Vi kjenner ikke den eksakte virkningen av alle disse mutasjonene. Det gjør man ikke engang hos mennesker som er så godt studerte, sier Smeds.

I 2017 skrev forskning.no om en studie som hadde sett på hva ekstrem innavl gjør med den skandinaviske ulvestammen. Der fortalte Øystein Flagstad, seniorforsker i Norsk institutt for naturforskning at innavl blant annet fører til lavere produktivitet.

Smeds mener det er grunn til å anta at jo flere skadelige mutasjoner et individ har, jo verre er det.

– Spesielt om det forekommer i to kopier, ettersom det da ikke finnes noen frisk variant som kan kompensere for den skadelige varianten, forklarer hun.

Begynner å se negative effekter

Innavlen ser ikke ut til å ha skadet den skandinaviske bestanden alvorlig så langt, fortalte Flagstad i 2017. Han hadde likevel observert noen effekter.

– Vi har sett noen enkeltstående konsekvenser av innavlen, som for eksempel tannstillingsfeil, skjelettdefekter og sterilitet hos enkelte hanner. Men vi ser konsekvensen av innavl tydeligst på størrelsen på familiegruppene.

Smeds forteller om blant annet deformerte ryggvirvler og manglende testikler. Hun og kollegene mener det kan skyldes noen av mutasjonene de har oppdaget.

Hva kan gjøres for å holde bestanden frisk?

Så lenge den skadelige mutasjonen kan kompenseres med en frisk genvariant trenger det ikke å være et problem at ulven bærer rundt på en slik kopi, forklarer Smeds. Problemet er imidlertid at innavlen bare fortsetter.

Det er én løsning på problemet: økt innvandring. Når ulvestammen tidligere har fått litt friskt blod fra finske ulver, har andelen av skadelige mutasjoner i to kopier også minsket.

Problemet er bare at det skjer svært sjelden. Siden sist gang har andelen mutasjoner økt igjen etter noen få generasjoner, skriver Uppsala universitet i pressemeldingen.

– Bestanden trenger definitivt noen nye finsk-russiske innvandrere i årene som kommer, sa Flagstad i 2017.

Referanse:

Smeds, Linnéa og Ellegren, Hans. (2022). From high masked to high realized genetic load in inbred Scandinavian wolves. Molecular Ecology.

les også fra Høgskolen i Innlandet

– Avisene er med på å øke rovdyrkonflikten

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?