Tenk om de fleste du møtte var så lik deg selv at dere nesten kunne vært tvillinger? Sånn er det for ulven i Skandinavia.

Svenske, norske og amerikanske forskere har gått sammen for å gjøre en detaljert undersøkelse av genene til skandinaviske ulver. Studien, der DNA fra nærmere 100 ulver har blitt undersøkt, ble nylig publisert i tidsskriftet Nature Ecology & Evolution.

– Det mest slående som kommer fram i den nye undersøkelsen, er den ekstreme mangelen på genetisk variasjon hos en del individer, sier Øystein Flagstad, som var med på studien. Han er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) og er genetiker med kompetanse på rovvilt.

Studien ble ledet av Marty Kardos, som er genforsker ved University of Montana. Han sier at selv om vi har et nesten komplett stamtre for skandinaviske ulver, viser det ikke hele bildet.

– Vi visste fra før av, ved å se på stamtavlene, at det er mange svært innavlede ulver i Skandinavia. Men når alle har felles stamfedre og stammødre, betyr det at den faktiske innavlen i selve genmaterialet kan være en god del større enn det man forventer fra stamtreet, skriver Kardos i en e-post til forskning.no

Felles opprinnelse

Noen av prøvene i den nye studien er fra ulver som levde for et par tiår siden, mens andre prøver er fra nyere tid. Blant annet har forskerne undersøkt genene til tispa som kan sies å være stammoren til hele ulvebestanden i Norge og Sverige.

Skandinavia-ulvenes «Eva og Adam» vandret inn i Sverige tidlig på 1980-tallet, etter at arten var blitt utryddet i både Norge og Sverige et par tiår tidligere på grunn av intens jakt gjennom 1800- og 1900-tallet.

• Les også: Da politikerne ville utrydde rovdyrene

Paret fikk noen kull med valper, men det var ikke før en finsk-russisk innvandrer kom i 1991 at ulvebestanden skjøt fart igjen.

Ved årtusenskiftet var det mellom 70 og 80 ulver til sammen i Norge og Sverige. Siden 1991 er det kun kommet fire-fem innvandrede ulver som har klart å reprodusere seg. Resten av ulvene har vært i slekt. 

Færre valper og lavere overlevelse

Innavlen ser ikke ut til å ha skadet den skandinaviske bestanden alvorlig så langt, men Flagstad nevner noen effekter.

– Vi har sett noen enkeltstående konsekvenser av innavlen, som for eksempel tannstillingfeil, skjelettdefekter og sterilitet hos enkelte hanner. Men vi ser konsekvensen av innavl tydeligst på størrelsen på familiegruppene. 

Størrelsen på familiegrupper blir beregnet hver vinter gjennom å undersøke spor og ekskrementer.

– Det vi ser er at foreldrepar som er sterkt innavlede får færre unger. En mindre andel av ungene vokser opp. Det nære slektskapet ser ut til å påvirke overlevelse hos valper og reproduksjon hos voksne ulver, sier Flagstad.

• Les også: Ulven dreper flere elg enn den trenger

Alle avkom har to gener for samme egenskap - et fra mor og et fra far. Men det er det dominante genet som kommer til uttrykk. Det betyr at du kan ha gener for både blå og brune øyne, men du ender bare opp med brune, fordi de genene er dominante.

Hos mange av de innavlede ulvene fant forskerne svært mange identiske gener fra både mor og far.

Det betyr også at såkalte svake gener, eller gener som kan gi en sykdom, oftere arves av ungene. Hvis både mor og far har gener for en bestemt sykdom, så er sannsynligheten svært høy for at ungen også får den.

Til slutt ender ulvene opp med å bli veldig like hverandre. Med tiden kan det blant annet gjøre arten mindre tilpasningsdyktig.

Lite suksessfulle immigranter

I 2008 kom to finsk-russiske innvandrer-ulver kom seg til Skandinavia og bidro med viktig tilførsel av nye gener. Siden den gang har andre potensielle immigranter hatt lite suksess.

Ulver som har lagt ut på vandring fra våre østlige nabobestander har relativt sjelden kommet seg helskinnet hele veien gjennom reindriftsområdet i Nord-Norge og Nord-Sverige. En naturlig konsekvens er at de skandinaviske ulvene lever svært isolert.

Streifende ulver er de som oftest gjør skade på husdyr. Det har skjedd noen tilfeller der streifeulver, både immigranter og avkom av immigranter, er blitt felt i Norge.

– Man har sjelden visst på forhånd om ulven har verdifulle gener eller ikke, dette er først blitt oppdaget etterpå, sier Morten Kjørstad.

• Les også: Forskning bidrar til mindre rovdyrkonflikt

Bare tre ulver har kommet utenfra og paret seg med ulver her siden 2008, alle tre av finsk-russisk avstamning.

En av dem, en hann, fikk et valpekull i det såkalte Tunturi-reviret i Dalarna i Sverige, men forsvant påfølgende vinter. Fire av fem kjente valper kan fortsatt være i live.

De to andre var et ulvepar som ble flyttet fra grensen ved Sverige/Finland til Tiveden i Örebros län i 2013. Forskerne håpet at disse kunne bringe inn ettertrengt genetisk variasjon til bestanden. De fikk ni kjente avkom, men av disse er nå minst sju døde som følge av jakt og påkjørsler. Også hannen i paret er død.

– Tispa er fortatt i live og ikke for gammel. Det er mulig at hun kan bidra med noe. Det får vi se, sier Flagstad.

Noe av det som overrasket Flagstad med den nye studien av var at det også viste seg at noen av immigrantene var påvirket av innavl. Paret som var flyttet ned fra den finsk-svenske grensen var for eksempel søsken.

Hvor skadelig er egentlig innavl hos ulver?

– Innavl er et problem blant annet fordi det fører til lavere reproduktivitet, sier Flagstad.

Det betyr at ulven får færre unger.

Han viser til en betydelig bestandsvekst etter at nye gener ble tilført, både i 1991 og i 2008.

– Det går bra en god stund. Men fortsetter det å være slik i mange nok generasjoner vil det føre til problemer når det gjelder artens langsiktige overlevelse. Flere og flere gensekvenser uten variasjon vil kunne gjøre at dårlige varianter kommer til uttrykk.

– Er det ikke slik at naturlig seleksjon vil luke ut de dårlige genene?

– Jo, naturlig seleksjon vil nok kunne luke ut noen av de dårligste genene, men når man har en relativt liten populasjon som den skandinaviske ulvebestanden vil tilfeldigheter trolig spille en minst like stor rolle som naturlig seleksjon.

– Det å skulle luke ut alle negative konsekvenser av innavl med naturlig seleksjon tror jeg nok ikke vil være mulig, rett og slett for at tilfeldigheter spiller inn. Det er ingen absolutt sannhet, men man ser i dag tegnene på det som kalles innavldepresjon.

For langsiktig overlevelse mener derfor Flagstad at det er viktig at nye ulver kommer inn utenifra.

– Bestanden trenger definitivt noen nye finsk-russiske innvandrere i årene som kommer.

Referanse:

Marty Kardos m.fl. Genomic consequences of intensive inbreeding in an isolated wolf population. Nature Ecology & Evolution. 20. november 2017