Når den iskalde vinden blåser om nebbet på den lille spurven, ville det kanskje være smart å fly sørover. Men vinter etter vinter dør småfugler her nord som fluer i den bitende vinterkulden.

Denne vinteren har 25 prosent av danske småfugler omkommet i frosten.

Hvorfor har ikke evolusjonen lært småfuglene å søke mot varmen? Det er Jesper Blomster, en av Videnskab.dks mange engasjerte lesere, som spør.

Vi sender spørsmålet til Jon Fjeldså. Han er professor ved Zoologisk Museum, hvor han særlig forsker på fuglenes evolusjon. Han forklarer at den kan være smart å bli hjemme – selv om vinteren er kald:

– Det er mange ulemper ved å forlate den skogen de kjenner godt. Her vet de hvor maten er, sier Fjeldså.

Får de beste plassene

Småfuglene som blir i Danmark, kommer også raskest til mølla når våren kommer. De kan blant annet finne seg raskere til rette i skogen og dermed komme først til de beste yngleplassene.

Eksempler på småfugler som kjemper seg gjennom den danske vinterkulden, er kjøttmeisen og sangfuglen munk.

Etter hvert som vintrene generelt er blitt mildere, blir flere av munkene nordpå om vinteren og foretar bare en liten vandring til det milde vinterklimaet i England. Dermed unngår de også mange farer ved å fly lenger sør.

– Når fugler trekker sørover, utsetter de seg selv for mange farer. De løper også en risiko ved å bli i Danmark, men ofte er faren ved å trekke sørover enda større, forklarer Fjeldså.

Lange trekk farefulle

De sterke vindene kan blant annet blåse småfuglene ut over Atlanterhavet.

De er også sårbare overfor rovfugler. Derfor forsøker de av og til å fly om natten for å være mindre synlige.

Men i nattens mulm og mørke venter nye trusler. Her er småfuglene i fare for å bli tatt av de glupske flaggermusene ved Middelhavet. Disse flaggermusene har spesialisert seg på å fange trekkfugler på vei sør.

Hvorfor overlever så mange?

Når det blir minusgrader, er småfuglene både for små til å fly sørover og for små til å overvintre i Danmark. Men hele poenget ved evolusjonen er jo at de artene som er best tilpasset, er de som overlever.

Se for eksempel på spovene. Det er en hardfør fugl som år etter år flyr 9700 kilometer fra Alaska til New Zealand – uten stopp. Slike ting klarer ikke småfuglene.

Det interessante spørsmålet er kanskje hvorfor 75 prosent av dem overlever vinterkulden?

Jon Fjeldså peker på at langt fra alle danske vintre er så kalde.

– Det er riktig at de siste tre vintrene har vært kalde. Men de foregående ti har vært svært milde, og da overlevde de fleste fuglene, sier han.

Tilpasser seg raskt

Selv om småfuglene har problemer med vinteren, er de lynraske til å tilpasse seg omgivelsene sine.

Det gjelder faktisk ikke bare småfugler, men fugler i det hele tatt, forklarer Fjeldså. Et godt eksempel er svarttrosten. For hundre år siden holdte den seg langt vekk fra byene fordi folk stilte opp svarttrostefeller for å få mat på bordet.

Etter at vi har sluttet å spise svarttroster, har den vendt tilbake til byen. Og gråhegren er også blitt mye mer fryktløs etter at fiskerne sluttet å jakte på dem for å beskytte fangsten sin.

Små fugler, store hjerner

Småfugler med store hjerner er enda flinkere til å tilpasse seg. Mange av dem har satt kursen mot byen hvor de har lært å ta for seg maten som er tilgjengelig her.

Kjøttmeisene fant for eksempel ut hvordan de kunne lirke lokket av melkeflaskene man brukte tidligere.

Svaret på leserens spørsmål er altså at når småfuglene blir hjemme, så er det dels fordi de har hjernen til det – dels fordi det er det minste av to onder. Dessuten er de danske vintrene faktisk blitt varmere, selv om de siste tre har vært kalde.

____________________

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no