Firfisler kan slippe halen når de føler seg truet, og de kan til og med gro en ny etterpå, men hvordan klarer de det?

De kan gi slipp på halen på under ett sekund - hvordan gjør de det uten å dø av blodtap?

- Alle vet at firfisler, hvis de blir truet, kan la halen sin falle av. Halen blir liggende tilbake og vri seg, mens firfislen selv slipper unna. Deretter vokser det fram en ny hale, som kanskje er litt mindre, men imidlertid kan kalles en anstendig hale. Hvordan klarer de det? spør en leser.

Vi formidler spørsmålet til Asser Øllgaard, biolog og formidlingsleder ved Randers Regnskov.

– Det er fantastisk spennende at noen firfisler kan gjøre dette, og naturligvis et område med stor interesse, men faktisk vet man fortsatt ikke alt om hvordan det foregår, sier Øllgaard.

– Det man i hvert fall vet, er at det finnes et par såkalte frakturpunkter i halen på visse øgler, hvor halevirvlene er laget slik at de lett kan brekke av.

– Ved det punktet er vevet dessuten skrøpelig, så når noen spesielle muskelgrupper strammes, kappes halen raskt av.

– Hvis vi fikk revet av en arm, ville vi dø av blodtap, men hos øglene kollapser muskelendene over såret og stopper dermed blødningen, forklarer Øllgaard.

Må times

Firfislen mister halen slik at den tar oppmerksomheten, og dyret selv kan slippe unna. Øllgaard påpeker at timingen er enormt viktig.

– Firfislen må ikke kaste halen for tidlig eller for sent. Det må selvfølgelig ikke vente for lenge, for da blir den spist, men den må heller ikke skje for tidlig fordi det er et enormt ressurstap.

– Når jeg har fanget firfisler selv, har jeg opplevd at de først kaster halen når jeg rører dem, forteller han.

Teknikk som minner om stamceller

Haleløs, men med livet i behold, kan firfislen begynne arbeidet med å regenerere.

Ifølge Øllgaard gror halen generelt med omkring en halv millimeter i døgnet, men det er eksempler på at veksten er nesten halvannen millimeter på et døgn. Hvordan klarer firfislene å regenerere - er det stamceller?

– De cellene som før var spesifikke muskel- eller skjellceller, blir av-differensiert. De går altså tilbake til et grunnstadium, kalt et blastema, hvor de, litt som stamceller, har evnen til å differensiere seg igjen, og litt etter litt vokser det fram en ny hale, forklarer Øllgaard.

Redder livet, men blir upopulær

Halen er viktig for firfislens balanse, så det er avgjørende at den gror ut igjen.

Helingsprosessen gir imidlertid ikke firfislen den helt samme hale igjen. I stedet for bein, kommer det en stav av brusk under den nye huden.

Det får halen til å se mer stiv ut, og skjellene ser også annerledes ut.

– Vi kan se at den fungerer dårligere. Den stive halen går utover bevegelsene, men den gir også redusert tiltrekningskraft.

– Hunner går som kjent etter de flotteste hannene, så selv om denne bruskhalen faktisk er et uttrykk for at hannen er sterk, og en skikkelig survivor, velger hunnene ofte vekk disse hannene, forteller Øllgaard.

___________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygård for forskning.no

Lenke:

Asser Øllgaard – Randers Regnskov