Naturen våkner ikke på våren. Den har vært våken i hele vinter, ifølge zoolog og slange-ekspert Beate S. Johansen ved Universitetet i Agder Naturmuseum og botanisk hage.

Til og med slangene, som ifølge leksikon skal ligge i dvale fra omkring september til april, har ikke holdt seg inne i dvalen så lenge.

Allerede i februar var de våkne. Noen av dem.

I tørt gress og tørr lyng fant forskeren huggormen liggende lys våken. Den lå og varmet opp sædcellene sine.

Modner seg for damene

Hannen er ute i god tid for å gjøre seg klar, mens hunn-hoggormen ennå ligger i dvale i sine underjordiske ganger.

– Han modner sædcellene ute i varmen, forklarer Johansen.

Hann-hoggormene må altså modne sædcellene før bruk.

Varmere langs bakken

Selv i februar kan det være opp mot 20 grader i gresstuster og lyng når sola står på. Med en håndholdt infrarød temperaturmåler har forskeren målt 18 grader både nær bakken og på hoggormen.

Johansen måler lengde og vekt og stikker en pinne inn i kjeften for å ta DNA-prøver av de ufarlige slangene hun finner. Hun måler også lysforholdene med en håndholdt lysmåler.

DNA-prøver av hoggorm tar hun med en annen metode, fra slangeskinn hun finner. Slanger skifter ham to ganger per sommerhalvår.

Kvelerslangen slettsnok

Det er først og fremst slettsnoken (Coronella austriaca) zoologen leter etter når hun er ute og ser etter slanger. Likevel finner hun ofte andre slanger. Disse dyrene holder ofte til i de samme områdene, enten de er slettsnok, hoggorm eller buorm.

De er alle verneverdige dyr, forbudt å drepe.

Områder med jordganger, lyngmarker, myrer og steinrøyser med busker og kratt er ideelt for slanger. Der trives de blant annet fordi de fort kan smette unna og gjemme seg.

Slanger er hemmelighetsfulle. Selv når de er i full vigør, har de det med å ligge eller langsomt krype nokså lydløst i skjul bak lyng og buskas. De er bofaste også. De holder seg gjerne 3–400 meter fra overvintringsplassen sin.

Ser du en slange, kan du være nokså sikker på at det er flere av dem i området.

Slettsnok-leting er Johansens yndlingsgeskjeft. Men forskeren noterer buorm og hoggorm også selv om hun ikke har tid til å dokumentere alle ormearter like grundig.

En bataljon av slettsnoker

Johansen vet nøyaktig hvor mange slettsnoker det er på Møvik. Det er et gammelt militærområde i Vågsbygd, 10-15 kilometer utenfor Kristiansand bysentrum.

Hun har fotografert og telt hver eneste en. Alt er notert i en liten felthåndbok og siden loggført på datamaskinen. Loggen sier at det har vært 175 slettsnoker på Møvik i løpet av de siste fire årene.

Det må kunne kalles en bataljon slettsnoker på det gamle militærområdet. Med det har Møvik trolig norgesrekorden på antall slettsnoker.

De store spiser de små

Området er det i hele tatt velegnet for slanger. Det bor både buorm, stålorm og hoggorm i det samme området. Riktig nok ikke tett inntil hverandre.

– Slettsnoken kan gjerne spise små hoggormer og buormer, så de lever ikke helt ufarlig der ute, sier Johansen.

Zoologen kan avsløre at det foregår litt av hvert blant disse slangene. En av studentene hennes fant nettopp en oppspist slettsnok i magen på en annen slettsnok.

At slettsnoken driver utstrakt kannibalisme har ikke slangeforskeren noe bevis for. Det kan være tilfeldig at snoken spiste en av sine egne, men det kan også skyldes kamp om en make eller ekstrem sult. Ellers spiser den stålorm, spissmus, markmus og firfirsler.

Snoken er en kvelerslange. Den er ufarlig for mennesker, men uheldig for den vesle buormen som langsomt mister pusten idet den blir kvelt av snoken.

En større buorm kan forresten også spise en liten slettsnok. I det hele tatt er det ikke trygt å være liten i naturen. Det er best å være stor.

– De store ormene har lite å frykte fra andre ormer, men en liten hoggorm, buorm eller slettsnok kan fort bli spist av en større orm, sier Johansen.

Slettsnok, en liten kvelerslange

• Slettsnok er en av de tre slangearterene vi har i Norge. Slettsnok og buorm hører til familien snoker mens hoggorm hører til hoggormfamilien.
• Slettsnoken kan minne om en brun hoggorm, men er slankere og har mørke flekker langs ryggen der hoggormen har en sikksakkstripe.
• Slettsnok har ikke hoggtenner og er ikke giftig.
• Slettsnokens jaktadferd minner om kvelerslangers. De slynger kroppen tett rundt byttedyret for å sluke det.

Kilde. Store norske leksikon

Den mest hemmelighetsfulle slangen

Slettsnoken lever en skjult tilværelse under steiner og i vegetasjonen. Den regnes for den vanskeligste slangearten i Europa å studere.

Vi vet mer om den nå. Johansen startet et forskningsprosjekt på slettsnokens biologi i 2018. Siden den gang har hun presentert flere fagartikler om slangen. Et utvalg er listet opp nederst i denne artikkelen.

Nå vet vi blant annet at snoken røver fuglereir. Den parer seg mange ganger i året. Vi vet hva den spiser, og vi vet hvor mange de er. Johansen har blant annet forbedret kartet over slettsnokens utbredelse i Norge.

Både artskartet i artsdatabanken.no og artsobservasjoner.no er blitt bedre. Hun har lagt inn 513 observasjoner av slettsnok i kystsonen fra Oslofjorden til Sørlandet på artskartet. 175 av dem fra Møvik kommer i tillegg.

Ifølge forskeren har hann-hoggormen vært litt fram og tilbake mellom lyngtustene ute og jordgangene inne siden februar. Men i april kommer både hanner og hunner av hoggorm, buorm og slettsnok ut, for å varme seg i vårsola.

Referanser:

Beate Strøm Johansen mfl.: Mating activity and parturition of the smooth snake Coronella austriaca in Norway. The Herpetological Bulletin, 2022.

Johansen, Beate Strøm og Øysten Flaatten. Oophagy in the Smooth snake Coronella austriaca – first photographic record of bird egg predation. The Herpetological Bulletin, 2021.

Artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder

Universitetet i Agder er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse artiklene fra Universitetet i Agder:

• 

  Hva gjør dukkene med sykepleie­studentene?

• 

  Sørlandsfiskerne ønsker utsetting av flere millioner fisk i fjordene

• 

  – Kunstig intelligens truer ikke musikken

• 

  Noen som overlever kreft klarer ikke å være aktive etterpå. De har noe felles

• 

  KI-bilder av ungdom: – De blir gjort så vakre at det blir påtrengende

• 

  Lyden av en stemme har en inn­virkning på hvilken historie du hører i sangen

Les flere artikler fra Universitetet i Agder her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

x

x