Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Sørøst-Norge - Les mer
Vi kjenner beveren kanskje best som elvebreddens tømmerhoggere og dambyggere. Men visste du at den var blant de første innvandrerne etter istida i Norge for omkring 10 000 år siden? Den er også vår største gnager og kan bli opp til 25 kilo. Nå viser ny forskning at den er mer på land enn på vann.

Hva driver egentlig bevere med?

Nå vet forskerne mer om hvordan beveren går, står, spiser, svømmer, sover og steller seg.

6.3 2017 04:00

For få år siden brukte forskere radiomerking for å spore adferden til dyra. Da satt forskerne ute i skogen med antenne for å følge bevegelsene deres.

I dag har vi mye bedre metoder for å studere ville dyr. Nå har forskere ved Høgskolen i Sørøst-Norge sett på hvordan beveren oppfører seg både på land og i vann.

Det viser seg at det lille dyret med den flate halen dykker mindre enn det forskerne tidligere har trodd.

Beveren bruker nemlig mindre enn tre prosent av tiden sin på å dykke, de er i gjennomsnitt under vann i cirka 30 sekunder og de dykker som oftest i vann som ikke er mer enn én meter grunt.

– Dette var veldig overraskende, forteller stipendiat Patricia M. Graf ved Høgskolen i Sørøst-Norge.


Beverne i undersøkelsen holdt til i Telemark, rundt elvene i Gvarv, Lunde og Akkerhaugen. (Foto: Høgskolen i Sørøst-Norge)

Vokter eget territorium og beiter

Graf har i sitt doktorgradsarbeid undersøkt aktiviteten, adferden og bevegelsesmønsteret til 33 frittlevende eurasiatiske bevere i Sørøst-Norge. 19 hanner og 14 hunner.

Hun brukte noe som kalles tri-aksial akselerometre og GPS-systemer, som er en del av den nye metoden for å studere ville dyr.

– Vi er først ute med å bruke akselerometer data til å studere beverens atferd, og ved å bruke denne metoden har vi vært i stand til å identifisere syv forskjellige atferdstyper hos beveren; stående, gåing, svømming, fôring, pelsstell, dykking og søvn, forteller Graf.

Fanging og merking kan være stressende for beveren og derfor ble endringer i aktivitet og bevegelsesmønstre undersøkt en uke etter merkingen. Akselerometre settes på beverens rygg og Graf og kollegaene hennes kunne ikke finne noen endringer i bevegelsesmønstrene etter merking.

Lite under vann

Men de mest oppsiktsvekkende funnene i doktorgraden handlet allikevel dykkingen.

– Beverne dykket bare 2,8 prosent av sin aktive tid, og de fleste dykkene var korte på grunt vann. De fleste dykkene tok dem under 30 sekunder og oftest bare inntil en meters dybde, forteller Graf.

Men de aller lengste dykkene Graf fant varte i nærmere syv minutter.

Tidligere forskning har vist at bever er en av svært få monogame pattedyr og lever sammen med maken sin hele livet. Den legger ned mye arbeid og ressurser i å finne territoriet sitt og bygge opp et hjem.

Derfor blir det også veldig viktig å markere grensene for «eiendommen». Og det gjør beveren ved å sparke opp jordhauger rundt territoriet sitt som den markerer på.


Å forstå dyrs atferd er en fundamental del av biologien. Nå blir sporing brukt til å studere ville dyr i deres naturlige omgivelser. Her tar forskerne i bruk både GPS og adferds loggere for å spore beveren. (Foto: Høgskolen i Sørøst-Norge)

Vet mer om beveren

Professor Frank Rosell er en av de fremste beverforskere i Europa og disputerte med en doktorgrad om beveren i 2002. Han har vært Graf sin veileder og synes at forskning hennes har gjort store fremskritt for beverforskningen. 

– Denne avhandlingen understreker viktigheten av akselerometre og GPS-systemer for å kartlegge beveren om natten, evaluerer merkingsmetoden og skaffe oss detaljert innsikt i beverbevegelsesmønstre og dykkeytelse, sier professor Rosell.

– Den forsterker også forskingsfeltet ved å innføre ett nytt verktøy for analyse av adferdsdata.

Referanse:

Patricia M. Graf: Observing animal behaviour and movement patterns remotely: A case study using bio-logging technology on free-ranging Eurasian beavers. 2017. Doktorgradsavhandling ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Graf disputerte 24. februar på HSN. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om doktoravhandlingen:

Patricia Maria Graf ved Fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag disputerte 24. februar på HSN, campus Bø og forsvarte sin doktorgradsavhandling;

“Observing animal behaviour and movement patterns remotely: A case study using bio-logging technology on free-ranging Eurasian beavers (Castor fiber)”

Doktorgradsarbeidet har foregått på institutt for natur, helse og miljø, HSN

Veiledere har vært

  • Professor Frank Rosell, HSN
  • Professor Klaus Hackländer, University of Natural Resources and Life Sciences, Vienna, AT
  • Professor Rory Wilson, Swansea University, UK

Patricia Maria Graf disputerte 24. februar med en avhandling om sporing av bever. Doktorgraden ble avlagt på HSNs doktorgradsprogram i økologi.

 

Emneord

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Flaggermusene flakser rundt om sommeren, men forskerne vet ikke hvor de blir av om vinteren. Bli med vår nye ungdomsreporter Ida Frøyland på jakt etter svar.

Bilveiene hemmer bjørnens vandringer mer enn tidligere antatt.