Ukas art: Steinkorallen – byggmester'n

Lophelia pertusa har vært kjent siden midten av 1700-tallet. Men det var først da vi med ny teknologi nådde havbunnen på større dyp at vi oppdaget hva steinkorallen virkelig er god for.

Publisert
Lophelia pertusa kan bli flere tusen år gamle. (Foto: Wikimedia commons)
Lophelia pertusa kan bli flere tusen år gamle. (Foto: Wikimedia commons)

Lophelia pertusa, ofte kalt øyekorall eller glasskorall, er vår viktigste revbyggende korall, og definitivt en byggmester av rang.

Arten er utbredt over store deler av verden, men ingen steder er det funnet så mange og store rev som i Norge.

Røstrevet utenfor Lofoten er verdens største lopheliarev, og måler tre ganger 35 kilometer i omkrets.

Gammel korall

Det er imidlertid ikke bare størrelsen på byggverket som imponerer med denne arten. Alderen kan også ta pusten fra noen og enhver.

Utenfor Midt-Norge er det påvist rev som er utrolige 8000–9000 år gamle. Et slikt gammelt rev som er 15 meter tykt har vokst nærmere to millimeter i året i snitt.

Lophelia pertusa vurdert til å være nær truet. (Foto: Wikimedia commons)
Lophelia pertusa vurdert til å være nær truet. (Foto: Wikimedia commons)

Det er forøvrig bare på den øverste halvmeteren vi finner levende eksemplarer. Resten er døde korallblokker og korallgrus.

Viktig for annet liv

En lang rekke arter, deriblant fisk, krepsdyr, bløtdyr, pigghuder, svamp og også andre korallarter har sine oppvekst- og levesteder i lopheliarevenes grove strukturer.

Lophelia pertusa er med andre ord en nøkkelart med stor betydning for det marine livet langs kysten. Fiskerne kaller ofte områdene med korallrev for ”uerstø”, fordi revene er rike på fiskearten uer.

Lophelia pertusa er funnet fra Østfold til Finnmark, men har sin hovedutbredelse fra Møre til Vest-Finnmark.

Ødelegges av tråling og boring

Undersøkelser har vist at 30–50 prosent av alle norske korallrev har skader fra bunntråling etter fisk, og flere rev er helt ødelagt.

Også aktiviteter i samband med oljevirksomhet, så som boring, rørlegging, nedslamming og oppankring kan påvirke lopheliarevene våre negativt.

I Rødlista for arter 2010 er Lophelia pertusa vurdert til å være nær truet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Ukas art