Annonse

Ukas art: Sørgemygg – sørgelige saker?

For artene i familien sørgemygg er livet mer stusslig enn for de fleste. De er små, mørke og fargeløse, og smaker hverken vått eller tørt hele sitt korte voksenliv. 

Publisert

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Noen ganger kan livet fortone seg litt sørgelig. Og for artene i familien sørgemygg (Sciaridae) er det mer stusslig enn for de fleste skulle man tro. (Foto: Jean-Raphaël Guillaumin)

Men er det virkelig så ille?

Det er nemlig tegn som tyder på at sørgemyggartene lever et mer interessant liv enn man først kunne tro.

Sommerstid kan du oppleve et besynderlig fenomen – en flere meter lang prosesjon av små sørgemygglarver på tur over skogbunnen.

Dette kalles en hærorm, fordi det minner om en middelaldersk hær på vandring, og sørgemyggene blir da også av mange kalt hærmygg. Hvorfor noen arter av sørgemygg gjør dette - og hvor de skal - er et mysterium.

Finnes både inne og ute

De fleste artene av sørgemygg er veldig små, bare en til tre millimeter lange som voksne.

Larvene lever stort sett i dødt organisk materiale eller på sopp ute i skogen. Noen arter, som ser ut som små, sorte fluer, er imidlertid vanlige innendørs.

Disse klekker fra jorda i blomsterpotter og finnes i nærheten av hvor de ble klekket.

De gjør ingen skade, men kan være sjenerende. Og for dem som måtte være bekymret for sånt - sørgemygg stikker ikke!

70 typer sørgemygg

Sciaridae er en av de største familiene av tovinger (fluer og mygg), og finnes over hele Norge, Svalbard inkludert.

Samtidig er dette en av de dårligst undersøkte insektgruppene.

Så langt er det registrert rund 70 ulike arter sørgemygg her til lands, men det finnes helt sikkert mange flere.

Artsdatabanken ønsker å gjøre noe med denne mangelen på kunnskap, og støtter nå gjennom Artsprosjektet en omfattende kartkartlegging av familien sørgemygg i Sør-Norge.

Her kan du lese alle artiklene i serien Ukas art

Powered by Labrador CMS