Set strekkodar på artane

DNA-strekkodane til alle verdas artar skal samlast inn i ein database. – Det er viktig å registrere det biologiske mangfaldet før det forsvinn, seier den norske koordinatoren.

Unni Eikeseth journalist i NRK

Publisert 30.11.2011 - 05:00

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Forskarane Torbjørn Ekrem og Elisabeth Stur studerer fjørmygg i mikroskopilaben på NTNU Vitskapspsmuseet. (Foto: Geir Mogen/NTNU Vitenskapsmuseet)

Fata om iBOL:

The International Barcode of Life project er eit samarbeid mellom 27 land, og med dette er prosjektet verdas største innanfor biologisk mangfald nokosinne.

Om DNA-strekkoding:

DNA -strekkoding er ein ny metode for artsbestemming som er teken i bruk av biologar verda over.

Omgrepet strekkoding speler på strekkodane som blir nytta i daglegvarehandelen.

På same måte som strekkodane i butikken identifiserer varen, vil dei fire byggesteinane i DNA- molekylet A (Adenin), C (Cytosin), G (Guanin) og T (Tymin) i ulike kombinasjonar kunne nyttast til å identifisere kvar enkelt art på jorda.

(kjelde: Artsdatabanken)

Det internasjonale prosjektet The International Barcode of Life project, iBOL (sjå faktaboks), har som mål å samle deler av DNA for alle verdas artar.

I desse dagar tar NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim over stafettpinnen frå Naturhistorisk museum i Oslo som leiarar for den norske delen av prosjektet som går under namnet NorBOL.

Fram til no er DNA-strekkoden (sjå faktaboks) for 1,4 millionar individ frå 120 000 ulike artar lagt inn i databasen. I dag er 1,7 millionar artar kjende på jorda, så det er enno langt igjen før prosjektet er i mål.

___________________________________

Les hele saken på NRK.no