Innerst i Kongsfjorden på Svalbard reiser Kronebreen seg som en stupbratt fjellvegg. Breen strekker seg ut i sjøen og er et populært leveområde for dyr om sommeren når breen smelter.

Særlig seler trives i vannet foran breen når den smelter. Her dykker de ned på helt bestemte steder, akkurat der smeltevannet fra breen renner ut nede i havdypet, på jakt etter godbiter.

I en ny studie har forskere studert dyrenes adferd og forholdene i vannmassene inne ved brefronten.

Hvorfor er tidevannsbreene populære?

Tidevannsbreer er breer med fronter som ender rett i havet, oftest inne i fjorder. Disse breene har betydelig innflytelse på sirkulasjonen i fjorden. Kronebreen i Kongsfjorden er en tidevannsbre.

I smeltesesongen om sommeren vil elvene som dannes under tidevannsbreene renne ut under havoverflaten og danne en såkalt smeltevannssøyle.

Den lave tettheten til dette ferskvannet gjør at det stiger raskt opp mot overflaten i det saltere fjordvannet som har høyere tetthet. Denne oppstrømningen trekker inn sjøvann fra ytre deler av fjorden.

Næringsrike leveområder

Ferskvannet som renner ut i havet påvirker livet i fjorden på to måter. Små organismer fraktes opp til overflaten i ferskvannet som strømmer oppover. I tillegg forsterker det stigende ferskvannet fjordsirkulasjonen.

Sjøvann fra lengre ute i fjorden trekkes innover, noe som sørger for en kontinuerlig tilførsel av dyreplankton og næringsstoffer til brefronten.

Brefronter er derfor viktige næringsområder for sjøfugl og sjøpattedyr.

Alistair Everett, forsker ved Norsk Polarinstitutt har fordypet seg i sammenhengen mellom smeltevann fra isbreer og dyreliv på Svalbard.

Forskere fra ulike fagfelt og institusjoner har undersøkt forholdene i Kongsfjorden på Svalbard. Resultatet ble nylig publisert i tidsskriftet Scientific Reports.

Seler samlet inn forskningsdata

Det er livsfarlig for mennesker å være nær inntil en isbre, som stadig kalver og sender enorme isblokker ned i havet. Men forskerne visste råd.

Biologene i teamet utstyrte ringseler med satellittsendere som blant annet måler saltholdighet og temperatur i vannmassene de svømmer gjennom.

I flere måneder svømte fem ringseler rundt i Kongsfjorden og foretok målinger for forskerne.

– Selene dykket dypt ned på steder og nær brefronten hvor vi mennesker ikke kommer til. Dataene de samlet inn ga oss unik innsikt i prosessene som foregår foran brefrontene, forteller Everett.

I artikkelen beskriver forskerne hvordan selene dykket ned på helt bestemte steder foran breen, akkurat der smeltevannet fra breen renner ut nede i havdypet. Her finner selene mat fordi smeltevannet stiger opp mot overflaten og erstattes av næringsrikt sjøvann ved bunnen.

Mister en viktig kilde til mat

Forskningen viste at smeltevannet typisk drar med seg ti til hundre ganger så mye sjøvann når det stiger opp til overflaten. I praksis betyr det at det trekkes varmere fjordvann inn mot brefronten, noe som får isbreen til å smelte enda raskere.

Dersom Kronebreen på Svalbard trekker seg tilbake som følge av smelting, og havner på land, slik mange andre breer har gjort, er det dårlig nytt for selene. De mister en viktig kilde til mat.

– I tillegg til den negative effekten økt issmelting har, så vil det påvirke økosystemet som er etablert i området, og som de større dyrene er blitt avhengig av som matkilde, forklarer Everett.

Global oppvarming har ført til tilbaketrekking av tidevannsbreene rundt Svalbard. For ringselen blir dette nok et problem forårsaket av klimaendringene.

Ringselen er avhengig av is, spesielt landfast havis i fjorder foran isbreer, for å kunne opprettholde sitt levesett.

Ringselene føder ungene sine i snøhuler på isen, gjennomfører hårfelling på isen, hviler på isen og er i stor grad avhengig av isen for å finne matf. På Svalbard er det observert at ringselen på vestkysten ikke har hatt tilstrekkelig med is for normal reproduksjon siden 2005, og det er rimelig å anta at bestanden minker, påpeker forskerne.

Referanse:

Everett, A. J. m.fl: Subglacial discharge plume behaviour revealed by CTD-instrumented ringed seals. Scientific Reports. 2018. DOI:10.1038/s41598-018-31875-8

Saken er produsert og finansiert av Norsk Polarinstitutt - Les mer

Les også:

En oase i Arktis sikret livet under siste istid