Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Bjørnen er lite på fjellet, men kan ta mye reinkalv når den først er der.
(Foto: Alexander Kopatz / NINA)
Nyfødte reinkalver lokker bjørnen opp på fjellet
Skandinavisk brunbjørn holder mest til i skogen, men om våren kan den ta turen opp på fjellet for å spise rein. Se hvordan en bjørn tar en reinkalv, filmet fra bjørnens eget videohalsbånd.
Reinen er mest utsatt midt i kalvingsperioden. Dette er viktig kunnskap når myndighetene skal endre erstatningen for tap av tamrein til rovvilt.
Erstatningsordning
– Bjørnene er lite på fjellet, men de kan ta mye kalv på kort tid når de først er der, sier seniorforsker Ole-Gunnar Støen i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Sammen med reindriftsutøvere og forskerkolleger fra Norge og Sverige samler han kunnskap om hvor utsatt tamrein er for å bli tatt av bjørn.
De har sett på tap av tamrein til rovvilt i to skogsamebyer i Norrbotten i Sverige fra 2010 til 2012, og nå er de i gang med et prosjekt i Idre fjellsameby. Hensikten med begge prosjektene er å samle data for forvaltningen i Sverige og Norge. Dataene skal brukes til en oppdatert erstatningsordning for tamrein tapt til rovvilt.
Tok 353 dyr
Reindriftsutøverne og forskerne har merket bjørner i de aktuelle områdene med GPS-sendere og fulgt disse bjørnene på kalvingsland. I felt undersøker de alle plasser der bjørnenes posisjoner gir mistanke om at de kan ha tatt rein.
Det første prosjektet ble gjennomført i Udtja og Gällivare, hvor det ble merket 25 bjørner fra 2010 til 2012. Bjørnene ble fulgt fra slutten av april til slutten av september, og i felt fant forskerne 335 kalver og 18 simler tatt av 16 radiomerkede bjørner som var nær rein.
Flest kalver ble tatt i mai
– Bjørnene tok de fleste kalvene fra midten av mai og ut måneden, og predasjonen avtok raskt frem til midten av juni. Etter dette ble bare én av de 335 kalvene tatt av bjørn. Tidsmønsteret var det samme for simlene, men relativt flere simler ble tatt utover sommeren, forteller Støen.
Binner med fjorårsunger var den kategorien bjørn som tok mest kalv. Det viktigste for hvor mye kalv de forskjellige bjørnene tok, var likevel hvor lang tid bjørnen var på kalvingslandet.
I disse to samebyene kan bjørnen ha tatt hver eneste kalv som gikk tapt. Basert på hvor mange rein hver enkelt bjørn tok og registrering av DNA-materialet til bjørnen kan den ha forårsaket mellom 63 prosent og 100 prosent av tapet av kalv.
Ikke samarbeid i Norge
Det lot seg ikke gjøre å få til samarbeid med norske reindriftsutøvere om å gjennomføre slike studier i Norge. Derfor foregår denne studien i samarbeid med Idre fjellsameby i Sverige. Sammensetningen av skog og fjell gjør Idre sammenlignbart med norske områder hvor det lever bjørn nær tamrein.
Prosjektet i Idre bruker et såkalt virtuelt gjerde, der GPS-senderen bjørnen er utstyrt med, tar en posisjon hvert femte minutt innenfor kalvingslandet. Alle kadavre registreres, og det bedømmes om dødsårsaken er angrep fra bjørn.
Siden starten i 2019 er det radiomerket 11 bjørner som har vært i kalvingslandet i Idre, og forskerne har funnet 115 kalver og 12 voksne rein tatt av de radiomerkede bjørnene.
Dreper åtte ganger så mange
Foreløpige resultater tyder på at det kan være forskjell mellom kalvingsland i Norrbotten lenger nord og i Idre, som ligger over grensen fra Engerdal. Både antall kalv drept per bjørn i løpet av sesongen og drapstakten per dag ser ut til å være lavere. Derimot er drapstakten på fjellet høyere enn i skogen.
– Forskjellen skyldes nok at bjørnene i Idre er kortere tid på kalvingslandet og at det er flere av bjørnene som ikke tar kalv. Ser vi bare på dataene fra de dagene bjørnene har vært på fjellet, er drapstakten per dag åtte ganger så høy som i skogen, forklarer Ole-Gunnar Støen.
Kunnskap for erstatning
Prosjektet i Norrbotten ble finansiert i forbindelse med et oppdrag fra den svenske regjeringen til Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU). Svenskene trengte mer kunnskap i forbindelse med at de skal revidere erstatningssystemet for tap av rein til rovvilt i Sverige.
Det pågående prosjektet i Idre har Miljødirektoratet finansiert i forbindelse med den nye erstatningsordningen for tamrein i Norge. Den ble utsatt i 2017 i påvente av mer kunnskap om tap av tamrein til rovvilt.
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
