Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.

Brunbjørn.

Fortsatt økning i antall brunbjørn i Norge

I fjor ble det påvist det høyeste antall brunbjørner, hunnbjørner og ungekull av bjørn i Norge siden den landsdekkende DNA-baserte overvåkingen startet i 2009. Bestanden er likevel under det nasjonale bestandsmålet på 13 kull.

Rovdata overvåker bjørnebestanden årlig, og i 2022 ble det for fjortende år på rad gjennomført en landsomfattende innsamling av prøver fra brunbjørn for DNA-analyse.

Fant 175 ulike individer

I løpet av fjoråret ble det mottatt og analysert 1.389 prøver med antatt opphav fra brunbjørn. Av disse gav litt over halvparten en DNA-profil som kunne brukes til å avgjøre kjønn og individ.

Til sammen ble det med metoden identifisert 175 ulike brunbjørner som er et minimumstall for bjørner som har vært innom Norges grenser i løpet av 2022.

79 av disse var hunnbjørner, mens 96 var hannbjørner. 14 av bjørnene er dokumentert døde i perioden.

– Dette er en økning på 15 påviste individer sammenlignet med 2021, og er det høyeste antallet individer som er påvist siden den DNA-baserte overvåkingen av brunbjørn ble landsdekkende i 2009, forteller Jonas Kindberg, leder i Rovdata.

Bjørnene ble hovedsakelig påvist i og omkring tidligere kjente og avgrensede brunbjørnområder i Norge: øst i Hedmark, nordøst i Trøndelag, indre Troms, Anárjohka-Karasjok og Sør-Varanger.

Kartet viser hvor det ble påvist brunbjørn i Norge i 2022. I fjor ble det påvist 175 brunbjørner på DNA i landet, hvorav 96 hannbjørner (blå) og 79 hunnbjørner (rød). Kartet viser ett punkt for hvert individ. Individer som er registrert med mer enn én prøve, vises med ett punkt som er et geografisk midtpunkt.

Antall hunnbjørner fortsetter å øke

Det som er viktigere for bjørnebestanden, er antall hunnbjørner. Det er de som føder unger.

De 79 hunnbjørnene som ble påvist i landet i fjor, er 12 flere enn året før. Dermed fortsetter trenden med økning i antall hunnbjørner i Norge de siste årene.

Siden antall ungekull estimeres ut fra påviste hunnbjørner, gikk også dette antallet opp. Det er en økning på 1,4 kull til 9,5 kull i 2022.

– Dette er både det høyeste antall hunnbjørner og det høyeste antall estimerte årlige ynglinger av brunbjørn siden den landsdekkende DNA-baserte overvåkingen startet i 2009 i Norge. Siden bestandsmålet er rettet mot årlige bjørnekull er det positivt for bestanden at antall hunnbjørner øker, forklarer Kindberg.

Oppdatert bestandsstatus: de seneste bjørnetallene er lagt inn.

Hedmark skiller seg ut

Den største økningen i antall påviste individer var i rovviltregionen i gamle Hedmark fylke, mens det var en nedgang i Trøndelag og en svak økning i antall individer i Troms og Finnmark.

Den samme trenden ser vi for hunnbjørner, der det var en tydelig økning i antall hunnbjørner i Hedmark.

– Det er hovedsakelig regionen i Hedmark som bidrar til økningen i antall ynglinger av brunbjørn på landsbasis fra i fjor, hvor det gikk fra 3,6 til 5,1 bjørnekull. I Trøndelag ble det estimert 1,4 kull, som er en liten nedgang fra i fjor, mens det ble estimert 3 kull i Troms og Finnmark, som er en liten økning fra året før, sier Kindberg.

Stortinget har vedtatt et nasjonalt bestandsmål på 13 årlige bjørnekull i Norge, og bestanden var i 2022 under målet.

Du finner resultater fra alle analyserte bjørneprøver i Rovbase.

Referanse:

Henrik Brøseth mfl.: DNA-basert overvåking av brunbjørn i Norge i 2022. NINA Rapport 2267 Norsk institutt for naturforskning, 2023.

Om overvåkingen av brunbjørn i Norge:

  • Rovdata har ansvaret for overvåkingen av brunbjørn i Norge og for at oversikten over hvor mange individer det er i landet er best mulig.
  • Overvåkingen blir utført gjennom Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt, på oppdrag fra Miljødirektoratet.
  • I 2022 ble det for 14. år på rad gjennomført en innsamling av DNA fra brunbjørn over hele landet.
  • Formålet med den DNA-baserte overvåkingen er å registrere hvor mange brunbjørn det er i landet, fordelingen av hunner og hanner, samt å beregne hvor mange kull med bjørnunger som blir født hvert år.
  • Innsamlingen av ekskrementer, hår og urin i felt blir utført av Statens naturoppsyn (SNO), elgjegere, beitebrukere og andre brukere av utmark. Det blir også tatt vevsprøver for DNA-analyse fra alle døde bjørner i løpet av året.
  • Prøvene blir analysert av Senter for biodiversitetsgenetikk (NINAGEN) hos NINA, og resultatene blir rapportert og formidlet av Rovdata rundt 1. april hvert år.
Powered by Labrador CMS