Mennesker som kan snakke med dyr, dukker opp i alt fra Narnia-fortellingene og trollmannen Radagast i «Ringenes herre», til superhelten Aquaman og 80-tallsfilmen «Beastmaster» og Harry Potter.  

Til og med i verdens kanskje eldste nedskrevne fortelling, Gilgamesh-kvadet fra Mesopotamia (nåtidas Irak), har villmannen Enkidu denne evnen.

Og så har vi de britiske barnebøkene om Dr. Dolittle: En landsbylege som bytter ut menneskepasientene sine med dyr etter at han lærer å snakke med dem. 

Doctor Dolittle-utfordringen

I fjor utfordret to israelske forskere fra Tel Aviv University forskere over hele verden til å bruke moderne teknologi til å oppnå det samme som Dr. Dolittle.

De kaller den tenkte KI-en for CatGPT – «en maskin som lar oss snakke med våre katter». Forskerne ser for seg at CatGPT baserer seg på kattens vokaliseringer, altså lydene den lager.

– KI har revolusjonert vår evne til å kommunisere ved hjelp av datamaskiner, og forskere prøver nå å bruke den til å kommunisere med dyr. Jeg er veldig nysgjerrig på hvor langt vi kan komme, skriver Yossi Yovel i en e-post til den danske forskningsavisen Videnskab.dk. Han er en av forfatterne bak The Doctor Dolittle Challenge.

En premie på 10 millioner dollar, eller godt over 111 millioner norske kroner, er utlovet til den forskergruppa som klarer å snakke med dyr. 

På dyrenes eget språk

Det er ikke vanskelig å trene en hund til å komme når vi roper på den. Eller få den til å hente noe ved å si navnet på det. Papegøyer kan også lære å etterligne mennesker, svare på spørsmål eller be om en godbit. Elefanter kan visstnok «snakke» koreansk, og seler kan imitere engelsk med Maine-aksent.

Betyr det at vi allerede kan kommunisere med dyr? Ikke ifølge forfatterne bak Dolittle-utfordringen.

De legger vekt på at kommunikasjonen skal foregå med dyrenes egne, naturlige signaler og ikke gjennom et språk vi har lært dem. Det er her KI – særlig den nyeste formen, generativ KI – og såkalte Large Language Models (LLM) kommer inn i bildet.

Reagere på KI som om det var et annet dyr

Ved å samle inn store datasett med dyrelyder, la en KI-algoritme finne mønstre i dem og prøve å forstå lydenes betydning, kan vi allerede etterligne dyrs lyder godt nok til å bestå en slags «omvendt Turing-test». Turing-testen er egentlig et tankeeksperiment som er brukt til å avgjøre om det er mulig å skille mellom et menneske og en datamaskin som viser intelligent atferd. I tilfellet med dyr vil det si at dyrene reagerer på KI-genererte lyder som om de hører et annet dyr og ikke en maskin.

Vi kan ta opp og imitere dyrenes signaler og lage nye generative KI-modeller basert på dem:

– Disse modellene har evnen til å lære statistisk fra eksemplene de mates med og generere nye eksempler. Akkurat som de kan generere et nytt Van Gogh-lignende bilde, kan de også generere nye vokaliseringer, skriver forskerne i sitt essay.

Har dyr et språk?

De siste årene har det kommet en rekke forskningsartikler hvor KI og maskinlæring har blitt brukt til å finne mønstre og nyanser i dyrelyder som det menneskelige øret ikke kan høre. Slik som at dyrelyder kan være spesifikke både for individer og grupper og til og med ha lokale «aksenter».

Dolittle-forfatterne legger lista høyere: De krever at vi forstår hva dyrelydene betyr og finner hva som er riktig respons, ved å bruke lydene i riktig kontekst. Dette krever store mengder data.

For eksempel har forskere funnet både kontekst, avsender og mottaker i fruktflaggermusenes lyder. Dette krevde 15.000 opptak og at eksperter hjalp KI-en på vei.

Vanskelig for dyr å snakke

Dyrs ordforråd er fysisk begrenset, og menneskets evne til å uttale mange forskjellige lyder er ganske spesiell. Så selv om dyr kan lære å forstå kommandoer og utføre dem, kan de med få unntak ikke gjengi dem.

Hunder kan i gjennomsnitt reagere på 89 ord. Med intens trening kan de lære å respondere på opptil 200 ord. Og i ett tilfelle har en border collie klart å skille mellom navnene på over tusen objekter. Men de kan altså ikke gjengi lyden av ordene selv.

– De fleste hunder trenger bare å høre ord et par ganger før de kan identifisere «det er det han mener med den røde bamsen», for eksempel. Hunden hører en lyd fra oss og forbinder objektet med lyden. Men den har ingen egen lyd for disse tingene som den kan si høyt, sier Mads Frost Bertelsen, veterinær, adjungert professor og zoologisk direktør ved Københavns Zoologiske Have.

Forstår ikke det de sier

Andre dyr, først og fremst fugler, kan lage mange forskjellige lyder. Noen kan til og med etterligne lyder de hører – også mennesketale – så nøyaktig at vi ikke kan høre forskjell. Papegøyer kan lære både ord og hele setninger. De ser likevel ikke ut til å forstå hva lydene betyr:

– Det er en del av mange fuglers naturlige sangrepertoar å etterligne lydene fra andre dyr. Men en papegøye som etterligner menneskelige ord, vet ikke hva de betyr eller at lyden av for eksempel ordet «rampegutt» refererer til dem selv. De lærer til gjengjeld ofte raskt at et bestemt svar på et gitt spørsmål utløser en godbit eller reaksjon, sier Bertelsen.

Han påpeker at vi må være forsiktige med å se på dyrs kommunikasjon som om de var mennesker.

– For de aller fleste dyr er lydkommunikasjon en veldig liten del av deres spekter. Hunder trenger ikke å si noe: De kan stå og bevege seg litt rundt hverandre og snuse uten å trenge å lage noen lyder overhodet.

Kan dyr forstå humor og beskrive følelser?

Det er bevist at dyr har signaler eller navn på hverandre, mat, fysiske ting og trusler. Disse signalene brukes til å advare hverandre om for eksempel rovdyr. 

Ellers finnes det få eksempler, spesielt på signaler med abstrakt betydning, slik som følelser og humor:

– Dyr har et større register av følelser og sinnstilstander enn det vi kanskje tidligere har anerkjent. Det tror jeg det ikke er noen tvil om. Men det er vanskelig å forestille seg at vi kan spørre et dyr «hvordan har du det?» og få svar om at «de synes det er litt tungt i dag», sier Tobias Wang. Han er biolog og professor i zoofysiologi ved Aarhus Universitet.

Forskerne bak Dr. Dolittle-utfordringen påpeker at en stor del av dyrs kommunikasjon dreier seg om å vise aggresjon og at menneskespråkets evne til å beskrive abstrakte fenomener utenfor vår sansning helt unik. Som de skriver:

«… hvis katter ikke snakker om følelsene sine med hverandre eller synes at ordspill er morsomme, vil vi trolig aldri kunne spørre dem hva de føler eller forklare at ChatGPT allerede betyr KatGPT på fransk (eller at det kanskje er morsomt).» («Chat» er det franske ordet for «katt», red.anm.)

Så vil vi kunne ha en samtale med en hund?

Så kanskje er det ikke teknologien som står i veien for å snakke med dyr.

– Jeg tror helt fundamentalt at hvis dyr har et språk som bare har et begrenset antall elementer, kan vi godt avkode det. Vi kan forstå disse signalene og tyde dyrenes språk. Men å gå derfra til å kunne si noe til dem som de forstår innholdet i og så snakke med dem … det tror jeg er en annen sak, konkluderer Bertelsen.

– En samtale krever at vi svarer hverandre på en meningsfylt måte. Jeg vet ikke om vi når dit. Vi vet jo egentlig ikke om det er det dyrene gjør: Har de egentlige samtaler, eller lager de bare lyder for å kommunisere utsagn til hverandre? Det er det vanskelig å bli klok på, sier Wang.

© Videnskab.dk. Oversatt av Julianne Paulsen for forskning.no Du kan lese originalartikkelen på videnskab.dk.

Opptatt av teknologi?

Følg den nyeste utviklingen innen kunstig intelligens, energi, sosiale medier og roboter med nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på

LES OGSÅ

Kan KI gjøre husdyr gladere?

Barn kan få svar med sin avdøde mors stemme. Forskere advarer mot mulighetene KI gir