Jegere har det ikke bare spennende mens de trasker rundt i skogen på jakt etter villsvin. De gjør også kloden en tjeneste hvis de skyter blink.

For når villsvin pløyer bakken med trynet sitt på jakt etter mat, slippes mye klimaskadelig karbondioksid løs i atmosfæren.

Villsvin-bestanden øker mange steder i verden, og kan dermed bli en betydelig trussel mot klimaet, mener forskeren Christopher O`Bryan ved Universitetet i Queensland, Australia.

Nå har et team av forskere i Australia og New Zealand beregnet hvor mye klimaskade villsvin rundt om i verden forårsaker.

Studien er publisert i tidsskriftet Global Change Biology.

Også røtter binder CO2

Trær fanger og lagrer store mengder av drivhusgassen karbondioksid som bidrar til global oppvarming.

Men det er ikke bare over bakken trær lagrer CO2. Også røttene gjør en stor innsats med å binde den klimaskadelige gassen.

Vanligvis måles utslipp av klimagasser som er forårsaket av menneskers aktivitet, som utvinning av olje og naturgass.

Også landbruket frigjør karbon til atmosfæren når bønder pløyer enger.

Men ville dyr som sprer seg over større områder, skader også klimaet. Som villsvin.

- Villsvin er som traktorer når de pløyer jorden på jakt etter mat, sier O`Bryan i en pressemelding.

Truer biologisk mangfold

Villsvin påvirker ikke bare jordoverflaten og karbonutslipp.

- De truer også biologisk mangfold og matsikkerhet, som er avgjørende for bærekraftig utvikling, sier forskeren Cristopher O`Bryan.

Fordi villsvin formerer seg lett og forårsaker mye skade, er de utfordrende å håndtere.

- Hvis villsvin sprer seg til områder med rikelig karbon i jorden, vil det bli enda større risiko for drivhusgass-utslipp i fremtiden, sier han.

Villsvin er uønsket men sprer seg i Norge

Stadig flere villsvin observeres i Norge. De har spredt seg fra Sverige til Østfold og videre nordover i Innlandet.

Villsvin er en uønsket art i Norge, fordi de kan være bærere av nye sykdommer som smitter til andre dyr og mennesker.

I fjor høst ble det oppdaget afrikansk svinepest på et villsvin i Tyskland.

Mattilsynet frykter særlig at svinepest på villsvin kan ødelegge norsk griseproduksjon, skrev NRK i november i fjor.

Svinepest er ikke farlig for mennesker, men nesten alltid dødelig for griser.

Dessuten er arten uønsket fordi de kan føre til skader på jordbruksareal og skog og forårsake trafikkulykker. De kan være farlige, særlig for løse hunder under jakt.

Mattilsynet honorerer villsvin-meldinger

Derfor har Mattilsynet og Veterinærinstituttet et overvåkningsprogram på villsvin i Norge. Målet er å kartlegge forekomst av smittestoff som kan smitte mellom dyr og til mennesker.

Et av tiltakene er å betale godtgjørelse på to tusen kroner for å melde fra om syke og selvdøde villsvin, skriver mattilsynet.no.

Jegere som sender inn prøver av felt villsvin får også godtgjørelse.

Godtgjørelsen er på 500 kroner per villsvin. I tillegg utbetales 1500 kroner ekstra for sugger, siden disse er de viktigste bidragsyterne til økningen i bestanden.

Godtgjørelsen gjelder kun for dyr som er felt i Norge.

Prøvene blir undersøkt for salmonellabakterier, antibiotikaresistente bakterier og antistoff mot meldepliktige svinesykdommer.

Jegere får også gratis undersøkelse av slaktet for trikiner.

– Prøver fra villsvinene vil gi oss viktig informasjon om helsetilstanden på villsvin, og vil dessuten bidra til å gi oss en bedre oversikt over antall og utbredelse, sa Ole-Herman Tronerud, veterinær og seniorrådgiver i Mattilsynet i til Landbruk24 i fjor sommer.

Mer enn 1,1 millioner biler

Jord inneholder nesten tre ganger så mye karbon som luften. Det gjør at selv et lite utslipp fra en åker har potensial til å øke farten i klimaendringene, ifølge forskerne bak den nye studien.

Forskerne ved University of Canterbury i Australia og University of Queensland, New Zealand tok utgangspunkt i steder hvor det er villsvin nå.

Så har de brukt matematiske modeller som kan forutsi utviklingen av villsvinbestandene og laget modeller som viser hvor mye jord som blir skadet.

Dette er basert på en langvarig studie som viser villsvins herjinger i en rekke ulike klimasoner og terrengtyper, alt fra sletteland til skoger.

Forskerne har beregnet at utslippene tilsvarer 4,9 millioner tonn med karbondioksid årlig. Det tilsvarer utslipp fra 1,1 millioner vanlige biler.

Villsvin graver opp røtter over enormt store områder

De har koblet modellene med avansert kart-teknikk for å avdekke klimaskaden villsvin forårsaker på alle fem kontinentene.

De laget 10 000 kart med mulig fremtidig utbredelse basert på tidligere forskning i Amerika, Europa og Kina.

Modellene har et bredt spekter med utfall av simulerte globale karbonutslipp.

- Men de tyder på at ville griser nå sannsynligvis graver opp røtter over et område på mellom 36 000 til 124 000 kvadratkilometer, sier O`Bryan.

Det utgjør et sted mellom Belgias areal og nesten hele Englands areal.

Belgia har et areal på ca 30 700 km2 og England et areal på ca 130 300 km2.

Krever samarbeid mellom land

Å ha kontroll med villsvin vil kreve samarbeid på tvers av lands ulike lover og regler.

- Vi må fortsette å beskytte økosystemer og jordområder som er utsatt for karbonutslipp som skyldes arter som sprer seg, sier forskeren.

Forskerne håper studien kan hjelpe beslutningstakere til å forstå villsvinets påvirkning på miljøet bedre.

Referanse:

C. O`Bryan mf: Unrecognized threat to global soil carbon by a widespread invasive species. Sammendrag. Global Change Biology, 19. juli, 2021.