Galápagosøyene er verdenskjent for sine mange unike dyrearter, men de artene er ikke uendelige i antall.

Spesielt haviguanen, som er unik på den ecuadorianske øygruppen, sliter stadig med å finne de røde og grønne algene den foretrekker.

Øyas unike havskilpadder sliter også med å leve i de økende temperaturene, som blant annet fører til færre og færre næringsstoffer for de unge skilpaddene som skal vokse seg store.

– Vi har litt av alt her, det er derfor mange mener Galápagosøyene er så mangfoldig. Men samtidig så vi har bare et lite antall av hver av dem, sier naturforsker Natasha Cabezas.

Varmt hav fører til matmangel

Øyene har alltid vært utsatt for endringer i havtemperaturen. Øygruppen ligger nesten rett på ekvator, ved et område i Stillehavet der flere havstrømmer møtes. Det betyr at kaldt vann kommer opp fra sør, mens varmt vann kommer ned fra nord.

I tillegg må man regne med værfenomenet El Nino, det naturlige klimafenomenet som varmer opp deler av Stillehavet hvert andre til sjuende år.

Temperaturen i havet varierer mye fra sesong til sesong, men generelt sett blir det bare varmere og varmere. 2023 var et rekordhøyt år for havtemperaturer i verdenshavene, inkludert Stillehavet.

Vinter

I tidlig juni er det vinter på sørlige halvkulen, og den såkalte Cromwell-strømmen tar med seg hvalhaier, hammerhaier og månefisker til overflaten. Den kalde strømmen tar også med seg næringsstoffer for pingviner, haviguaner og sjøløver som er på leting etter mat.

Over det siste året har forskere studert på hvordan værfenomenet El Nino kan påvirke de mange unike artene på Galápagosøyene.

Det ble annet funnet at El Nino kan føre til matmangel for haviguanene og havskilpaddene. Siden fjorårets El Nino, har forskere oppdaget at flere av artene på øyene har sunket i antall.

– Haviguanene var en av artene som ble mest påvirket av El Nino i fjor, sier naturverndirektør for øyene, Jorge Carrión.

Fremmede dyr truer landartene

Mens stigende havtemperaturer truer dyrelivet i havet, har artene på land et annet problem. Frittgående dyr som katter, hunder, griser, geiter og kyr truer dyrelivet på land i øygruppa.

Ifølge Cabezas har mange beboere på øya forlatt hunder og katter de adopterte under koronapandemien.

– Om du ikke tar vare på dem, blir de et problem. Det er synd at man nå ser hunder overalt. Vi var et stort problem, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, sier hun.

Truer

De ikke-hjemlige artene kan spesielt true kjempeskilpaddene på Galápagosøyene.

– På én natt kan en vill gris ødelegge alle skilpadderedene i et helt område, sier Carrión.

Han forklarer videre at parkvoktere besøker rede-områder en gang om dagen, og at de da dreper ville griser i området. Men grisene kan være flyktige.

Villkatter på øya lever på avkom fra haviguanene, og både grisene og kattene kjemper om den samme maten som kjempeskilpaddene.

Plastikk i havet

Men stigende havtemperaturer og fremmede arter er ikke alt som truer dyrene på Galápagosøyene.

I tillegg er plast et stadig økende problem i verdenshavene. En nylig utført studie viste funn av mikroplast i magene til pingvinene på øygruppen.

– Det er ingen dyr på Galápagosøyene som ikke har mikroplast i maten sin, sier Carrión.

LES OGSÅ:

Forsker: – Vi er forsøkskaniner for den kjemiske industrien

Hvorfor tar skogen opp mindre CO₂ enn før?