Tangen gir dyrene ekstra kalorier, men har også en ulempe: Den gir dyrene diaré. (Foto: Brage Bremset Hansen)
Tangen gir dyrene ekstra kalorier, men har også en ulempe: Den gir dyrene diaré. (Foto: Brage Bremset Hansen)

Klimaendringer på Svalbard:
Reinen spiser tang for å overleve

Klimaendringer på Svalbard fører til at villrein må spise tang når et hardt lag av is dekker over plantene som de vanligvis spiser. – Selv om det å spise tang neppe er ideelt, viser det at dyrene kan tilpasse seg, sier forsker.

Publisert

Svalbardrein er svært godt tilpasset forholdene ved 79 grader nord. Verdens nordligste reinsdyr er små, tykke og har korte bein. Det gjør det lettere for dem å takle kulde.

De beveger seg også mye mindre rundt enn deres slektninger på fastlandet i Europa og Nord-Amerika. Alle disse egenskapene gjør at de er tilpasset den lange og kalde polarnatta og den sparsomme vegetasjonen på øygruppa.

Kanskje er det lett å tro at global oppvarming og mildere vintre ville gjøre det lettere å trives for de rundt 20 000 reinsdyra som bor på Svalbard.

Men sånn er det ikke nødvendigvis, viser en ny studie fra NTNU.

Kan gjøre at reinen overlever på sikt

Klimaendringene gir i stedet tøffere forhold for disse reinsdyra om vinteren. De tvinger dyra til å spise tang, som ikke er mat de vanligvis spiser. Men denne tilpasningen kan også være en nøkkel til stammens overlevelse på lang sikt.

Biolog Brage Bremset Hansen og kollegene hans har studert reinsdyr på Svalbard i flere tiår. Siden 1990-tallet har vintrene blitt dramatisk varmere, og mer regn skaper et ugjennomtrengelig islag på bakken.

Islaget gjør det vanskelig, om ikke umulig, for reinsdyra å få tilgang til de små plantene de vanligvis lever av om vinteren.

Så hva gjør reinen?

Klimaendringene gir tøffere forhold for disse reinsdyra om vinteren. (Foto: Erik Ropstad)
Klimaendringene gir tøffere forhold for disse reinsdyra om vinteren. (Foto: Erik Ropstad)

Den begynner å spise tang. Det viser forskningsresultatene fra Hansen og hans kolleger fra ulike forskningsinstitusjoner.

Forskerne begynte å undersøke saken etter en spesielt dårlig vinter da tundraen var dekket av is. De oppdaget at opp mot en tredjedel av dyrene holdt til helt ved strandlinja, i stedet for å prøve å bryte seg gjennom isen for å nå plantene på tundraen.

Hansen sier at han og kollegene antok at reinsdyrene spiste tang.

Det viser seg at reinen spiser mer tang i vintre med mye regn og is på tundraen.

– Men vi trengte mer håndfaste data for å vite dette sikkert, og ikke minst knytte adferden til beiteforholdene, sier Hansen.

Bæsjen viser klimaendringene

Så de tenkte ut en måte for å finne ut om reinsdyr faktisk spiste tang, og i så fall hvorfor.

Det finnes ingen delikat og høflig måte å si dette på: Dette involverte å samle inn og teste reinsdyrenes bæsj.

Forskere kan nemlig finne ut hvilken mat dyrene spiser ved å teste håret eller etterlatenskapene deres.

Forskeren har samlet inn reinsdyr-bæsj nær strandlinja og fra dyr som holdt til langt fra kysten. (Foto: Larissa T. Beumer)
Forskeren har samlet inn reinsdyr-bæsj nær strandlinja og fra dyr som holdt til langt fra kysten. (Foto: Larissa T. Beumer)

I dette tilfellet samlet forskerne inn bæsj fra reinsdyr nær strandlinja og fra dyr som befant seg i områder langt fra kysten. Deretter så de på stabile isotopverdier av karbon, nitrogen og svovel. (Et grunnstoff kan forekomme i ulike varianter. Vi kaller disse variantene isotoper av grunnstoffet.)

Disse verdiene er forskjellige i avføringen fra rein som spiser tang og fra dyr med en mer tradisjonell diett bestående av planter.

Forskerne hadde også data som viste hvordan tykkelsen på isen på bakken varierte mellom år. De kombinerte disse dataene med data fra GPS-halsbånd og posisjonene til totalt 2199 reinsdyr, fordelt over mange vintre.

Deretter kunne de beregne hvor reinen befant seg i forhold til strandlinja, og om flere reinsdyr trakk til kysten for å spise i år da isen var tykkere og beiteforholdene verre.

Tang gir reinen diaré

Det viser seg at reinen spiser mer tang i vintre med mye regn og is på tundraen.

Men undersøkelsene viser at dyrene ikke bare spiser tang. I stedet er tangen en tilleggskilde for næring.

– Det virker som de ikke kan klare seg på tang alene. Dyrene flytter seg daglig mellom strandlinja og de få og små flekkene med isfri vegetasjon som er tilgjengelig. Det er åpenbart at de kombinerer tang med det de kan finne av vanlig mat, sier Hansen.

Han legger til at forskerne ikke har utført noen tester for å se på næringsverdien til tang.

Å spise tang kan gi noen ekstra kalorier, men det har en pris: Tangspiserne har ofte diaré, sannsynligvis fra saltet, mener Hansen.

Overraskende tilpasningsdyktige

– Når forholdene er harde, under dårlige vintre, har reinen en tendens til å være oftere på stranda. Og ja, det er for å spise tang. Det bekrefter vår hypotese, sier Hansen.

– Selv om det å spise tang neppe er ideelt, viser det at dyrene kan tilpasse seg. Det er de gode nyhetene.

– Vi ser at bestandene noen sjeldne ganger krasjer under ekstremt isete vintre, men reinsdyra er overraskende tilpasningsdyktige. De har ulike løsninger og strategier for å takle nye problemer, som raske endringer i klimaet. De fleste er i stand til å overleve vanskelige beiteforhold, sier Brage Bremset Hansen.

Forskningen er et samarbeid mellom Norsk Polarinstitutt, University of Alaska Anchorage, Aarhus Universitet i Danmark og UNIS og Universitetssenteret på Svalbard.

Referanse:

Hansen, B.B. m.fl.: Reindeer turning maritime: Ice‐locked tundra triggers changes in dietary niche utilization. Ecosphere. (2019) https://doi.org/10.1002/ecs2.2672