Her ser vi en av de isbjørnene som lever på Sørøst-Grønland, på isbre- eller ferskvannsis. At de kan leve der, viser at den nyoppdagede populasjonen ikke er så avhengig av havis.
Her ser vi en av de isbjørnene som lever på Sørøst-Grønland, på isbre- eller ferskvannsis. At de kan leve der, viser at den nyoppdagede populasjonen ikke er så avhengig av havis.

Isbjørner på Sørvest-Grønland klarer seg uten havis

Men det er ikke noen redning for isbjørnene. De er likevel er truet på grunn av stigende temperaturer, påpeker forskerne.

En så langt ukjent populasjon av isbjørner er oppdaget på Sørøst-Grønland, der de lever på en annen måte en andre isbjørnpopulasjoner.

Det gjør at de klarer seg godt, for de er ikke avhengige av havis, som det er mindre og mindre av på grunn av klimaendringer.

– Vi har oppdaget svært isolerte populasjoner av isbjørner langs sørøstkysten av Grønland. De lever under unike forhold – og overlever på en spesiell måte, sier Kristin Laidre, seniorforsker ved University of Washington og Grønlands Naturinstitut.

Hun har sammen med blant annet en rekke danske forskere stått bak studien som nettopp er publisert i det anerkjente tidsskriftet Science.

Oppdagelsen er resultatet av et stort forskningsarbeid som er gjort under svært vanskelige forhold, forteller en isbjørnforsker som ikke har vært involvert i den nye studien.

– Gjennom analyse av 37 år med data fra Arktis samlet inn av hundrevis av teknikere og biologer, ofte med fare for eget liv, er en ny og særpreget isbjørnbestand – den 20. – blitt identifisert i det sørøstlige Grønland, skriver biologen Elizabeth Peacock fra Emory University i en såkalt perspektivartikkel som også er utgitt i Science.

Lever ikke av havisen

Den nye populasjonen lever på Sørøst-Grønland, sør for polarsirkelen. I fjorder der det ikke er havis i mer enn åtte måneder i året.

– De bruker havisen når den er der, i omkring 100 dager, tre måneder i året. Men det er for kort tid til å leve av havisen, så disse bjørnene bruker også tid på ferskvann, forteller Laidre.

De fleste isbjørner går mange, mange kilometer om dagen over havisen for å finne mat. De er avhengige av den.

– Men de isbjørnene vi har funnet, beveger seg bare noen få kilometer om dagen, omkring 10 kilometer hver fjerde dag. De lever i fjorden eller beveger seg oppover fjellet. De er veldig lokale, sier Fernando Ugarte, som er avdelingssjef i Grønlands Naturinstitut og medforfatter for studien.

– De kan ikke faste i åtte måneder i året når det ikke er havis.

Og det er noe som vekker oppsikt i hele verden, forteller han.

Satellittsporing viser at isbjørnene på ulike deler av Grønland har ulik atferd. De blå linjene viser isbjørner i nordøst reiser over omfattende havis for å jakte. De røde linjene viser mer begrensede bevegelser.
Satellittsporing viser at isbjørnene på ulike deler av Grønland har ulik atferd. De blå linjene viser isbjørner i nordøst reiser over omfattende havis for å jakte. De røde linjene viser mer begrensede bevegelser.

Prøver fra helikopter-vinduet

Arktis blir varmere og varmere. Temperaturene stiger dobbelt så raskt som på resten av planeten. Og isbjørner er sårbare overfor de økende temperaturene fordi de er avhengige av havis for å jakte på seler.

Forskergruppen som Kristin Laidre har ledet, oppdaget en usedvanlig atferd i den nyoppdagede populasjonen:

De jakter på seler året rundt på isbreer.

– De innfødte har fortalt at isbjørner kunne forekomme overalt langs kysten av Øst-Grønland. Men at de lever så isolert fra andre populasjoner, visste vi ikke, sier Laidre.

I tett samarbeid med sine grønlandske kolleger – fra Grønlands Naturinstitut – har hun og de andre forskerne samlet inn prøver fra et helikopter.

De har fanget isbjørner ved å bedøve dem fra helikopteret for å samle inn prøver fra hår og hud. De har også satt sporingsenheter på dem og tatt vevsprøver for å undersøke gener.

– Alt det har vi gjort fra helikopteret. Det er ingen andre måter å gjøre det på, sier Laidre.

Mens andre isbjørnpopulasjoner må bevege seg inn på land eller migrere når havisen forsvinner, kan denne tilpasse seg.

– Studien viser at habitatet allerede er et klimatilfluktssted. Denne atferden er en buffer mot lokal utryddelse, mener Elizabeth Peacock.

Gener og satellitt-data

En annen forsker mener kombinasjonen av både genetikk og satellitt-data spesielt interessant.

– Forskerne har brukt genetisk data og GPS-data for å finne ut hvordan populasjonen oppfører seg – og særlig at den er ganske isolert fra andre populasjoner. Det er relativt sjeldent at man har begge typer data. Det er kjernen i historien, sier Rasmus Heller, førsteamanuensis i evolusjonær genetikk ved Københavns Universitet.

Han har ikke vært involvert i arbeidet med studien og forsker ikke på isbjørner, men på moskusokser – også på Sørvest-Grønland.

– Jeg har jobbet med genetikk i moskus og funnet noe lignende: at det genetiske mangfoldet er lavere jo lenger sør på Grønland du kommer. Det er interessant at det samme mønsteret går igjen på tvers av ulike arter. Moskus lever også svært isolert. Så det ser ut til at det er fellestrekk for forskjellige arter, sier Heller.

Og det har noe med landskapet å gjøre. For det er landskapet – mer enn avstanden – som avgjør hvor dyrene kan migrere.

– På Grønland er det ikke den geografiske avstanden som avgjør hvor mye genutveksling det er mellom populasjoner. Det fysiske landskapet – for eksempel fjorder, store fjellkjeder, innlandsisen – er viktigere enn bare avstanden, sier Heller.

Det krevde fire timer i helikopter hver dag for å komme fram til isbjørnenes habitat. Derfor måtte forskerne plassere fat med drivstoff på strategiske steder for å kunne komme fram.
Det krevde fire timer i helikopter hver dag for å komme fram til isbjørnenes habitat. Derfor måtte forskerne plassere fat med drivstoff på strategiske steder for å kunne komme fram.

Grønland er ikke en redningsflåte

Men selv om studien gir et håpefullt innblikk i isbjørners motstandsdyktighet overfor de økende temperaturene, må vi ikke lene oss tilbake, påpeker Fernando Ugarte.

– Vi er redde for at vi blir misforstått. At det får folk til å tro at isbjørner vil klare seg godt i framtiden. Slik er det ikke. Det er spesifikke forhold der de klarer seg bedre, sier han.

– Studien vår viser at denne bestanden av isbjørner kan klare seg i litt varmere forhold enn vi trodde. Men det er det dessverre ikke alle isbjørner som kan.

Det understreker også Kristin Laidre:

– Det er et viktig budskap vi forsøker å kommunisere: Studien vår endrer ikke på tapet av arktisk havis, og at vi som konsekvens ser isbjørnbestander i fall. Disse isbjørnene lever under unike og usedvanlige forhold, og det redder ikke isbjørner rundt omkring i Arktis. Folk må ikke tro at alle isbjørner vil flytte til dette området, sier hun.

– Grønland er ikke en redningsflåte.

Referanser:

Kristin L. Laidre mfl.: Glacial ice supports a distinct and undocumented polar bear subpopulation persisting in late 21st-century sea-ice conditions. Science, 2022. (Sammendrag) DOI: 10.1126/science.abk2793

Elizabeth Peacock: Perspektivartikkel: A new polar bear population. Science, 2022. (Sammendrag) DOI: 10.1126/science.abq5267

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS