Omsorgsfull far – Baron Blå (til høyre) har kommet med ferskt harekjøtt til ungen Solo (bak) og Baronesse Barfot. Bildet er fra videooverføringen på nettstedet zooom.no, som du kan følge hele døgnet. (Foto: zooom.no)
Omsorgsfull far – Baron Blå (til høyre) har kommet med ferskt harekjøtt til ungen Solo (bak) og Baronesse Barfot. Bildet er fra videooverføringen på nettstedet zooom.no, som du kan følge hele døgnet. (Foto: zooom.no)

Farlig eller faderlig? Evolusjonen velger farsrolle

Fra såmaskin til matehjelp, fra sinnasjef til barnekjær – evolusjonen har strukket ut farsrollen mellom ytterpunkter.

Publisert

Det er 15. mai 2017 på øya Smøla. Inn for landing i redet kommer Baron Blå med dagens middag til familien sin.

Han vet det ikke, men mange ser på ham. Far, mor og barn blir nemlig filmet døgnet rundt og lagt direkte ut på nettstedet zooom.no. En sak for datatilsynet?

Nettkjendiser

Nei, personvern gjelder ikke for havørner. Nå er Baron Blå, Baronesse Barfot og lille Solo i ferd med å bli rikskjendiser.

På en vanlig dag kan flere titalls kikkere følge havørnfamiliens intime familieliv på zooom.no – og legge igjen sine kommentarer.

– Hurra for Baronen !!! Så fint å se, skriver en av dem.

Omsorgsfull far

Noen av ørnekikkerne er mer profesjonelt interesserte, for eksempel Alv Ottar Folkestad i Norsk ornitologisk forening. Han har studert havørn i 40 år.

Månedsvis med opptak av ørneredet har ledet forskerne fra tro til viten om havørner. Blant annet har opptakene vist at Baron Blå tar seg av ungen sin.

– Det er en fornøyelse å se reir der hannene er inne og mater. Ser du det i menneskelig perspektiv, så får du inntrykk av at havørna er en veldig omsorgsfull far, sier Folkestad til forskning.no.

Arvet fra dinosaurene

Ikke alle ørnefedre er like, men de er over gjennomsnittet omsorgsfulle til fugler å være. Og det betyr ikke lite. Det er mange fuglearter som danner par og er trofaste mot hverandre og sørger godt for barna sine.

Den egenskapen kan de ha arvet fra sine fjerne forgjengere – dinosaurene.

Petter Bøckman. (Foto: UiO)
Petter Bøckman. (Foto: UiO)

– Noen dinosaurer kan ha hatt pardannelse, sier zoolog Petter Bøckman fra Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo, til forskning.no.

Forsteinede egg og reder i Amerika og Mongolia tyder på at mange dinosaurer har vist omsorg for barna sine etter at eggene var klekket.

Ikke spesielt trofaste

– Pardannelser er sjeldent hos pattedyr, kommenterer Bøckman. Heller ikke våre nære slektninger – menneskeapene – er spesielt trofaste.

– Når en sjimpansehunn har løpetid, parer hun seg med alle hannene. Vi mennesker er faktisk av de mer trofaste og pardannende apene, forteller Bøckman.

Kjærlige fedre lever i par

Men trenges pardannelse for at fedre skal vise omsorg? Finnes ikke den moderne, enslige faren med omsorg for barna sine i dyreriket? Stort sett ikke, viser det seg.

– Der mor og far lever sammen som par, der vil fedrene vise omsorg for barna, slår Bøckman fast.

Riktignok finnes det unntak. Bøckman forteller at hannelefanter er hensynsfulle når de møter elefantunger, selv om hannene lever for seg selv. Dette er likevel unntaket som bekrefter regelen.

– Dyr har mange forskjellige måter å være far på. Det er skrevet tykke bøker om dette, sier Bøckman.

Hunnen bare interessert i sæden

Likevel kan vi tegne et grovriss av to motsatte papparoller – såmaskinen mot rugekassa, eller sinnasjefen mot barnevennen.

Hva former disse to motsatte strategiene og hva fører de til?

Hvis far er en såmaskin, så er strategien å spre sin sæd – befrukte så mange hunner som mulig.

Da er hunnen bare interessert i hannen på én måte – hvor bra er sæden hans? Hvor sunne og overlevelsesdyktige barn får hun?

Damer ser etter mann med kåk

Hannen må gi henne et svar. Han må vise hva han er god for. Evolusjonen er oppfinnsom når hannen skal utstyres med prakt – fra påfuglfjær til svulmende muskler.

– Løvhyttefugler i Australia bygger fantastiske byggverk av småkvister og mose for å imponere og pynter med blomster og snegleskall, forteller Bøckman.

– Hunnene velger hannen med det flotteste byggverket. De sunneste hannene er de beste byggmesterne, så hunnenes sans for arkitektur gir mening, sier han.

Denne videoen fra BBC viser hvordan hannen av Grågartneren (Chlamydera nuchalis) forsøker å imponere hunnen med redet sitt.

– Det samme kan du se hos mennesker i Kina, fortsetter han. Der er det overskudd på menn, og damene kan være kresne.

– Kinesiske damer ser etter mann med stilig og velinnredet kåk, sier han.

Posører og slåsskjemper

Denne påfugleffekten gjør hannen til en praktfull posør. Prakten koster å utvikle og vedlikeholde, men fortjenesten er å bli valgt ut til paring.

Hunnen er tilsvarende kresen i sitt valg fordi hun bærer kostnadene av paringen på en annen måte – hun bærer fram barna.

Såmaskin-hanner må også slåss – om å få pare seg. Vinneren får hele gevinsten – som er å spre arvestoffet.

– De fleste hannene får aldri paret seg. De som faktisk blir fedre, er ofte bare en liten del av bestanden, sier Bøckman.

I boka The Descent of Man skrev Charles Darwin: Hos nesten alle dyr er det en kamp mellom hannene om å eie hunnen. Dette faktum er så notorisk at det ville være overflødig å gi eksempler.

Påfuglhannen har store omkostninger ved å vokse fram og vedlikeholde en så stor fjærprakt. Det viser hvor viktig det er å bli valgt ut av hunnen for å pare seg og spre arvestoffet. (Foto: Marlith, <a href="https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0/deed.en">CC BY-SA 3.0</a>)
Påfuglhannen har store omkostninger ved å vokse fram og vedlikeholde en så stor fjærprakt. Det viser hvor viktig det er å bli valgt ut av hunnen for å pare seg og spre arvestoffet. (Foto: Marlith, CC BY-SA 3.0)

Sædceller er billige

Kampen utkjempes ikke bare med muskler og naturlige våpen – fra hornene til den nordamerikanske tykkhornsauen og helt ned til bakbeina til tegen Narnia femorata, som hannene bruker i brytekamper.

Såmaskin-hannene kjemper også helt der nede hvor frøene er. De rivaliserer med sædcellene.

– Sædceller er billige å lage, sammenlignet med eggceller. Hvis du samlet en dags produksjon av menneskelige eggceller, ville det måle halvannen desiliter. En dags sædproduksjon ville bli som vannføringen i en mindre elv, sier Bøckman.

Derfor kan sædcellene brukes og kastes på en helt annen skjødesløs måte enn eggceller. Av hundrer av millioner sædceller i en ejakulering når bare én fram til egget. Og konkurransen stopper ikke der.

Rivaliserende sædceller

– Sædceller fra en hann konkurrerer med sædceller fra en annen. Det kalles spermiekonkurranse, sier Bøckman.

Også spermiekonkurransen har sine kampmetoder. Én av dem går ut på å ødelegge sædcellene til rivalen.

Hannen til løvgresshoppen Metaplastes ornatus vrenger for eksempel hunnens indre kjønnsorganer, og og lar hunnen spise opp forgjengerens sædceller.

Sædplugg

Hannen kan også plugge livmora  – fylle på med sæd og så skru igjen korken etter seg.

– Hannen hos ekorn og noen halvaper legger igjen en sædplugg som stivner inne i livmora, forteller Bøckman.

– Andre hanner kan prøve å få ut igjen pluggen med mothaker på sin penis. Hunnen er også flink til å dra ut pluggen, fortsetter han.

Ny sæd skyller ut gammel

Enda en strategi i spermiekonkurransen er å skylle ut gammel sæd med din egen. Jo mer sæd du har, desto bedre lykkes denne utskyllingen. Og jo større testikler, desto mer sæd.

– Se på sjimpansen. Hannene har svære baller for å vinne spermiekonkurransen når hunnene parer seg med alle i flokken, sier Bøckman.

– Gorillaen har derimot bare noen bitte små bønner av noen testikler i sammenligning. Den er eneste hann i flokken og spermien hans har ingen konkurrenter, fortsetter han.

– Du kan faktisk si noe om det sosiale systemet til et dyr ved å se på størrelsen av testiklene sammenlignet med kroppsstørrelsen. Vi mennesker ligger litt nærmere gorilla enn sjimpanse, men også hos oss er det en viss spermiekonkurranse, framholder Bøckman.

Livsførsel bestemmer farsrollen

Såmaskinen er altså en farsrolle som du finner igjen mange steder i dyreriket. Når går evolusjonen til den motsatte ytterligheten? Når velger den det trofaste paret med den omsorgsfulle faren?

– Det har med livsførselen å gjøre, sier Bøckman.

– Sjimpansen er for eksempel frukteter. Sjimpanser lever mange sammen for å forsvare territoriet, men maten er lett tilgjengelig, så hunnene er ikke avhenge av noen enkel hann og kan koste på seg fri sex og løsere forhold.

Sjimpanser finner lett mat og kan koste på seg fri sex og løsere parforhold. Disse sjimpansene lever i Gombe Stream National Park i Tanzania. (Foto: Ikiwaner, <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/en:GNU_Free_Documentation_License">GNU Free Documentation Licence</a>.)
Sjimpanser finner lett mat og kan koste på seg fri sex og løsere parforhold. Disse sjimpansene lever i Gombe Stream National Park i Tanzania. (Foto: Ikiwaner, GNU Free Documentation Licence.)

– Mennesket er derimot en slettelevende kjøtteter. Kjøtt er vanskeligere å få tak i. En hunn har derfor vært avhengig av hjelp fra en eller flere hanner i småbarnsperioden.  Derfor ender vi opp i pardannelse for å samarbeide om å skaffe mat og gi omsorg til barna, fortsetter han.

Stefarsyndromet

Hvor langt kan vi gå i å bruke evolusjonen når vi skal beskrive menneskesamfunnet? Bøckman er i alle fall ikke redd for å trekke paralleller.

– Hannløvene beskytter egne unger, men når en hannløve tar over en ny flokk, må den raskt befrukte hunnene. Det gjør den ved å drepe løveungene til forgjengeren, forteller han.

– Selv om menneskehanner er blant dyrerikets snilleste, ser vi noen tragiske utslag av evolusjonens nådeløse logikk, fortsetter han.

– En kanadisk undersøkelse viser at det er mange ganger større sjanse for at barn, særlig guttebarn, dør når de bor sammen med en stefar. Effekten er tydelig også med stemødre. I vitenskapen kalles det Askepott-effekten, fortsetter han.

Ørnen som sørget

Også ørneforskeren Alv Ottar Folkestad føler seg noen ganger fristet til å sammenligne dyr og mennesker, men i motsatt retning. Han merker hvor lett det er å tolke menneskelige følelser inn i ørnene han studerer.

– Jeg hadde en opplevelse som jeg tror ville rørt de fleste, forteller han.

– Det var ett tilfelle hvor det lå en død unge i et reir. Ørneparet hadde bare denne ene ungen.

– Hannen kom inn med byttet, delte opp og bød fram mat til ungen. Han prøvde flere ganger. Til slutt la han fra seg byttet og fløy bort til ei furu et stykke unna og ble sittende der urørlig.

– Vi skal være nøkterne når vi tolker dyr, men vi vet samtidig at dyr har følelser. Det var lett å tenke at ørnefaren sørget, sier Folkestad.

Lenker:

Se Baron Blå som lander med middag til familien sin på nettstedet zooom.no.

Fossil find proves dinosaurs looked after their babies, The Independent, 8.9.2004.