Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I 2010 gikk historien om de forutseende amfibiene verden rundt. Bare dager før det katastrofale jordskjelvet rammet L’Aquila midt i Italia, skjedde det nemlig noe rart i en dam i nærheten: Nesten alle paddene pigget.
Nå tror et tverrfaglig team av forskere at det var endringer i vannet som fikk de sleipe dyra til å rømme dammen.
Det enorme trykket som bygde seg opp i jordplatene under området fikk antagelig steinen til å gi fra seg ladde partikler, som igjen kan endre grunnvannet.
Og amfibier er svært følsomme for nettopp slike kjemiske forandringer i vannet, skriver BBC.
Paddene pigga
De italienske paddene er ikke unike. Historien er full av anekdotiske observasjoner av reptiler, amfibier og fisk som oppfører seg besynderlig like før et kraftig jordskjelv. Men hendelsene forut for rystningene i L’Aquila var likevel spesielle.
De ble nemlig registrert av en forsker. Rachel Grant holdt på med observasjoner for doktorgradsarbeidet sitt da nesten alle forskningsobjektene hennes forduftet.
- Det var veldig dramatisk. Det gikk fra 96 padder til nesten ingen i løpet av tre dager, sier Grant til BBC.
Etter det store jordskjelvet ante hun en sammenheng, og i 2010 ble observasjonene publiserte i Journal of Zoology. Det gikk ikke ubemerket hen hos geologene hos NASA. De var nemlig på sporet av noe som kanskje kunne forklare saken.
Påvirker luft og vann
Forsker Friedemann Freund og kollegaene har nå vist at stein som er utsatt for stort press gir fra seg elektrisk ladde partikler. De strømmer ut fra den skvisede steinen og inn i berget omkring.
Når de ladde partiklene treffer grunnvann, kan de skape kjemiske forandringer. De kan for eksempel forvandle vann til hydrogenperoksid eller endre andre molekyler som er oppløst i vannet.
De lager såkalte positive ioner – atomer eller molekyler med positiv elektrisk ladning – i lufta. Og nettopp slike positive ioner kan faktisk skape hodepine og kvalme, og høyere nivåer av stresshormoner hos folk og fe, skriver BBC.
Dersom vi lærer oss å registrere de biologiske responsene på jordskjelvkjemien, kan vi altså være på sporet av det første ordentlige varslingssystemet. Men som alltid – hypotesen trenger mer testing, konkluderer forskerne.