Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.
Å se videoer og bilder av søte dyr er samlet sett noe av det vi bruker mest tid på på internett.(Foto: Privat/Matteson/Wayman/Deluvio/Nee/DC/B./Flickr/Unsplash)
Derfor elsker du kattevideoer på internett
Å la seg distrahere av søte dyr er et av de viktigste trekkene ved å være menneske i dag, hevder medieforsker.
Hvor mange ganger har du ikke satt deg ned foran skjermen for å jobbe eller gjøre unna noe viktig, men heller endt opp med å se på en ny meme av Donald Trump, en hjemmelaget Youtube-video av en kakadue som går amok, eller en bildeserie av hvordan 1990-tallets største kjendiser ser ut i dag?
– De fleste tenker antagelig på dette som ubetydelige småting de holder på med i løpet av en dag, og at det ikke definerer dem som personer.
– Men siden søte dyrevideoer, dataspill, politisk trolling og clickbait, er noe alle i større eller mindre grad holder på med, så blir det overordnet sett veldig viktig, sier medieforsker Andreas Ervik, og påpeker:
– Det kan ikke engang kalles populærkultur. Det definerer det å leve i dag.
Lek, dumhet, søthet og humor er tema for doktorgradsavhandlingen Ervik nylig har levert ved Universitetet i Oslo.
Han har gått i dybden på det mange prøver å unngå å bli distrahert av, og funnet gode grunner til å ta fenomenene som avleder oppmerksomheten vår på alvor.
Andreas Ervik har analysert hvordan lek, dumhet, søthet og humor fungerer på internett, og kommet frem til at evolusjonen forklarer hvorfor akkurat disse fire faktorene er så viktige.(Foto: Siv Dolmen)
Katter versus hunder
«Kattevideoene har erobret internett» har medier meldt i et tiår. Men selv om kattepuser er populære i alle kanaler, kan Ervik nå legge en diskusjon død: På internett er hunder mer populære enn katter.
– Det virker hvert fall sånn basert på trafikken og mengden oppmerksomhet hunder får. Den mest populære hunden, Boo, er også større enn Lil Bub, som er den mest populære katten, sier Ervik.
Katten Lil Bub har over 3 millioner følgere på Facebook. Her fotografert på Internet Cat Video Festival i 2012.(Foto: Kyle Matteson / Flickr)
Medieforskeren har studert disse to kjendiskjæledyrene, også kjent som The World’s Cutest Dog og The Most Amazing Cat on the Planet.
Til tross for at begge døde i fjor, har de henholdsvis 16 og 3 millioner følgere på Facebook, i tillegg til store fankontoer på Instagram og Youtube.
De er eksempler på pelskledde venner vi elsker å se gjøre klumsete eller overraskende ting.
– Grunnen til at vi bruker mye tid på å se på Boo, Lil Bub eller andre dyr, er at søthet har blitt viktig for oss. Det søte ligger i utseendet, som store øyne og små labber, men også i klumsete oppførsel og behovet for omsorg.
Dvergkatten Lil Bub fascinerte med sitt spesielle utseende, som skyldtes en muskelsykdom og andre ulike skavanker.
Pusen ville neppe ha overlevd i det fri, og eieren hjalp den med å tisse, fora den smertestillende i frokosten hver dag, og dokumenterte det meste i videoer på Facebook. At vi vil se på, handler om evolusjon, mener Ervik.
– Mennesket som art har utvikla en grenseløs empati, sier han.
Evolusjon av søtt, lekent, dumt og morsomt
I evolusjonsbiologi går tankene gjerne til Charles Darwin, og naturlig seleksjon og survival of the fittest. Her er tanken at svake arter, gener eller mennesker, overvinnes av sterke.
Annonse
Men når Ervik ser hva vi bruker tid på på internett, ser han en helt annen utvikling.
– Fire faktorer som er minst like viktige som ideen om den sterkestes rett, er lek, dumhet, søthet og humor.
I avhandlingen kobler han utviklingen av disse fire faktorene til lignende prosesser i samfunn utenfor internett – også i dyre- og planteriket.
For pattedyr, inkludert mennesket, har det søte hatt en viktig plass i evolusjonen.
– Søtheten har utviklet seg sammen med et omsorgsfokus, og en adferd som er ikke-aggressiv og empatisk innstilt. Sånn sett har søthet vært avgjørende for at mennesket er sosialt og i stand til å ta vare på avkommet sitt på den måten vi gjør og så lenge som vi gjør. Dette overfører vi også til andre arter.
Dyr som selfie
Å dele et bilde eller en video med en hund eller en katt i sosiale medier kan være en måte å si noe om seg selv på.
– Vi får kjæledyra til å fremstå som mer naive, enkle, og ikke minst søte, versjoner av oss mennesker, forklarer Ervik.
De fleste dyr har den funksjonen, selv om de er forskjellige.
– Hunder er utadvendte, spenningssøkende, klumsete og havner i trøbbel og gjør dumme ting. Katter er mer introverte, tilbakelente og litt mer observerende. Men begge er dyr som er grunnleggende forskjellige fra oss, som vi ikke egentlig kan forstå.
Ved å uttrykke seg gjennom dyr, kommer vi utenom det spesifikke ved mennesket – som alder, kjønn og etnisitet. Det er viktig, mener Ervik.
– Hvis du deler en hund eller en katt, så kan du vise at «dette er meg og min reaksjon på noe,» men det er en generelt menneskelig respons. Boo er for eksempel mest opptatt av å spise og sove. Det er ting alle kan kjenne seg igjen i.
Annonse
– Så hvis man bare vil vise frem at man er trøtt, så kan man bruke en sovende hund, som Boo.
Mørke avkroker på internett
Da grunnleggeren av World Wide Web, Tim Berners-Lee, ble spurt hva som var det mest uventede ved hvordan internett har utviklet seg, var svaret ikke uventa «kattunger».
Til tross for at det er mye søtt å se, har internett også mange mørke hjørner.
– Internett får oss til å gjøre uventa koblinger, til å hoppe fra det ene til det andre. Sånn har det også vært å skrive om det. Du leser om humor og plutselig er du over i terrorisme. Du leser om søthet og plutselig er du over i noe mye mørkere. Det er en tydelig ambivalens i den digitale kulturen, sier Ervik.
Pelsdottene kan nesten bli for søte. Når katter som Lil Bub er så søte, men også så ubehjelpelige, kunne det utløst en aggresjon.
Ervik kaller det søthetsaggresjon, noe han knytter til mekanismer for å ikke bli overvelda av det søte i store øyne og pelskledde labber.
– Det er både positive og negative sider ved vår søthetsbesatthet. Men på grunn av evolusjon har mennesker kunnet snu følelsen av at noe er så søtt at det ikke burde klare seg, til en grenseløs empati overfor det, sier han.
Urealistisk å være produktiv 24/7
Mye av debatten om, og forskningen på, nye digitale medier, handler om hvordan mennesker dras mot skjermer, og ender med å kaste bort tid og oppmerksomhet på unyttige tidstyver.
Medieforskere studerer digital detox, eller spekulerer i hvem som vinner i dagens oppmerksomhetsøkonomi og overflod av fake news.
Ervik ville ta en annen tilnærming.
Annonse
– Jeg tenker at vi grunnleggende sett lar oss distrahere. Vi har hjerner som er bygd opp for å bytte modus og la seg avlede, sier han.
Ifølge Ervik er det vanlig å være mer eller mindre mottagelige for clickbait eller søte dyr i løpet av en dag
– Det å skulle konsentrere seg og jobbe fokusert over tid, er en ganske rar måte å bruke hjernen på. På et vis er det naturlig at vi lar oss avlede, at vi flyter inn i en mer assosiativ og åpen måte å være på.
Slik digitale medier fungerer i dag, ligger alt til rette for å være i den modusen.
– Det er veldig lett å tro at disse distraksjonene oppstår med digital teknologi, og at vi kunne vært dem foruten hvis det ikke var for Facebook. Jeg tror heller de er indikasjoner på hvordan hjernen vår fungerer.
Andreas Ervik påpeker at folk er forskjellige – noen får gjort det de skal, og har kanskje aldri sett en eneste kattevideo.
– Men det er såpass mange som over tid fokuserer på nettopp det, at det blir noe av det viktigste i digital kultur, og et av de viktigste trekkene ved det å være menneske i dag, sier Ervik, som også forteller om sine funn i denne videoen:
Referanse:
Andreas Ervik: Diversions. Playful, Stupid, Cute and Funny Evolution. Doktorgradsavhandling ved Universitetet i Oslo, 2020. (Nettside på UiO om avhandlingen)
