Har du opplevd veps som er umulig å vifte bort om høsten? Det finnes en forklaring, og den er nok mer spesiell enn du tror.
Har du opplevd veps som er umulig å vifte bort om høsten? Det finnes en forklaring, og den er nok mer spesiell enn du tror.

Arbeidsledig veps blir mer innpåsliten om høsten

Selv om den er irriterende, er det kanskje greit å ha litt sympati med vepsen. Den dør som permittert og med kraftige sukkerabstinenser.

Publisert

Du spiser årets siste grillmiddag ute i høstsola. Plutselig kommer en veps durende.

Du prøver å vifte den vekk, men den blir bare mer pågående. Du reiser deg, begynner å løpe – men vepsen følger etter. Det er akkurat som om den vil inn under klærne dine. I verste fall får du en giftinnsprøytning fra den lille, signalfargede skapningen.

Tidligere på sommeren bryr stort sett ikke vepsen seg noe særlig om deg, med mindre du har noe veldig godt i glasset eller på tallerkenen. Hvorfor blir den så innpåsliten ut over sensommeren og høsten?

Permitterte veps

Seirian Sumner forklarer fenomenet i et innlegg i The Conversation. Hun er professor i adferdsøkologi ved University College i London.

Sumner mener de som er eller har vært permittert i år, har alle forutsetninger for å forstå høst-vepsens desperate situasjon. De er nemlig også blitt permitterte, på sin måte.

Men for å bli permittert, må du ha en jobb. Og hvis du ikke trodde vepsen har en samfunnskritisk jobb, må du følge med nå.

Passer på grønnsakene dine

Vepsen har sannsynligvis brukt sommeren på å passe på grønnsakshagen din, forteller Sumner. Den spiser blant annet larver og lus, og dermed bidrar den til at grønnsaker og andre vekster ikke blir oppspist. Hadde det ikke vært for vepsen, måtte vi brukt mer sprøytemidler, hevder artikkelforfatteren.

– Veps er bra. De er naturlige fiender av andre og enda mer irriterende insekter, skriver hun.

Det betyr at det er grunnlag for et snev av dårlig samvittighet hvis du nettopp sendte en veps i døden med den elektriske fluesmekkeren.

Grillkjøtt er kraftmat for vepselarver

Grunnen til at vepsen er litt mindre interessert i deg og cola-glasset tidligere på sommeren enn på høsten, er at den først og fremst er ute etter protein. På våren er den desto mer interessert i grillkjøttet ditt.

Hunnvepsene som ikke blir dronninger, altså de aller fleste, må nøye seg med å være arbeidere. Arbeidet går ut på å finne protein, altså mat, til sine yngre søsken. Byttet hun finner, tas med til bolet. Hun tygger maten for larvene, og serverer den som grøt. Kanskje tar hun en liten bit selv – resten blir mat for yngre søsken.

Sistnevnte er det tusener av, og de lønner henne for strevet. Larvene skiller ut et sekrét fra munnen som er rikt på karbohydrater. Det er, ifølge Sumners, sannsynligvis arbeidervepsenes hovedkilde til næring, selv om de også får næring fra blomsternektar og annet søtt.

Ikke bare er det næring; det er rent avhengighetsskapende.

Og sånn går dagene for arbeidervepsen, som er konstant sysselsatt. For en stund, i alle fall.

Konkurranse på arbeidsmarkedet

Gjennom sommeren kan det bli opp til 10 000 arbeidere i en vepsekoloni. Og samtidig som det blir flere arbeidere, går flere larver inn i puppestadiet, for å fortsette utviklingen mot å bli en voksen, signalfarget veps. Da tar de heller ikke til seg næring, og trenger ikke de voksne søsknenes omsorg.

Her begynner problemene i arbeidsmarkedet for alle arbeidervepsene. Alle larvene går ikke inn i puppestadiet samtidig; men litt etter litt blir det færre larver, og dermed tøffere kamp om sukkeret. Etter hvert blir mange arbeidere overflødige. De blir permitterte og desperate etter sukker.

Da går de inn i rollen som selvstendig næringsdrivende, og må skaffe næring utenfor bolet. Jakten på protein til larvene er erstattet med søken etter sukker til seg selv.

Gode på pollinering

Du trodde kanskje at bare biene gjorde en jobb i pollineringsprosessen? Neida, vepsen bidrar også; den tyr gjerne til blomsternektar når den er på jakt etter noe søtt.
Du trodde kanskje at bare biene gjorde en jobb i pollineringsprosessen? Neida, vepsen bidrar også; den tyr gjerne til blomsternektar når den er på jakt etter noe søtt.

Vepsen finner karbohydrater i blomster og kan derfor være like effektive til pollinering som bier er, ifølge Sumner. Men den er ikke mindre interessert i annet søtt. Det være seg et glass brus, eller blomsterparfymen din.

En artikkel fra Artsdatabanken, publisert på forskning.no i 2019, underbygger påstanden om at vepsen gjør en viktig jobb med pollinering. Men her er det snakk om sultne dronninger om våren.

– De gjør en formidabel innsats med pollinering tidlig om våren når dronningene, som nettopp har kommet fram fra vinterdvalen, er ivrige etter å få i seg næring i form av nektar. Dette skjer samtidig som frukttrærne blomstrer for fullt, og det kan ofte være vel så mange stikkveps som bier og humler i slike frukttrær, forteller førsteamanuensis ved NTNU vitenskapsmuseet, Frode Ødegaard, i artikkelen.

Men når vepsen blir innpåsliten, er det også et tegn på at det går mot slutten. For både gamle dronninger og arbeidere dør om høsten.

Så selv om den er irriterende, er det kanskje greit å ha litt sympati med vepsen. Den dør som permittert og med kraftige sukkerabstinenser.