Landingsteknikk er flygerens adelsmerke. Jo større flyet er, desto bedre må landingen planlegges. En jumbojet må ligge stødig på finalen flere kilometer ute. Et småfly er smidigere, og kan komme inn i en hårete sving, om nødvendig.

Og hvis du har levende vinger og er liten og lett nok, som en flue, kommer du unna med det meste. En fluelanding ligner mest et kontrollert krasj. Flua bare flyr inn mot landingsplassen, griper fatt i underlaget med forbeina, gjør en halv salto og er nede.

Innflyging med optisk flyt

Bier er litt større, og trenger mer eleganse i nedslaget. Dette hadde interessert professor Mandyam Srinivasan ved University of Queensland i Australia i lengre tid. Han hadde studert hvordan bien bruker synet når den nærmer seg landingsplassen.

Metoden kalles ”optisk flyt”, og går ut på å se hvor fort omgivelsene glir forbi. Så lenge omgivelsene er langt unna, beveger de seg tilsynelatende sakte. Men når de kommer nærmere, vokser de stadig fortere i synsfeltet.

Bien utnytter dette på en snedig måte. Den nærmer seg landingsfeltet slik at det tilsynelatende beveger seg med konstant fart i synsfeltet. Det betyr at jo nærmere det kommer, desto mer må bien bremse opp.

Ett av opptakene i sakte film gjort av professor Srinivasan og forskerlaget hans. Underlaget har en vinkel på 20 grader. (Video:

Carla Evangelista, Peter Kraft, Marie Dacke, Judith Reinhard and Mandyam Srinivasan)

Som et helikopter

Men hva skjer så de siste sekundene før bien lander? For å finne ut det, knyttet professor Srinivasan til seg et forskerlag. Forskerne gjorde opptak i sakte film av en bi som lander på flater i forskjellige vinkler, fra vannrett til opp-ned.

Forskerne brukte reagensrør med sukkervann som lokkemiddel, og trente bier til å lande på en landingsflate over disse søte rørene.

Opptakene viser at bien bremser helt opp når den er 16 millimeter fra landingsplattformen. Her blir den hengende en brøkdel av et sekund og hovre, som det heter på helikopterspråket.

Hvis landingsplattformen er vannrett, daler bien rett ned og lander på understellet, som et vanlig helikopter. Hvis landingsplattformen er i skrå vinkel, gjør bien en form for ”instrumentlanding”.

Instrumentlanding med dybdesyn?

Bien bruker antennene eller følehornene for å kjenne seg fram til underlaget. Det overraskende er at bien alltid holder følehornene loddrett mot underlaget. Det må bety at bien kan bedømme vinkelen til landingsflaten utfra synsinntrykk.

Men hvordan? Når bien svever på stedet, kan den ikke bruke bevegelse i synsfeltet til å bedømme vinkelen. Professor Srinaivasan mistenker at bien har en form for dybdesyn.

Dette er overraskende, for dybdesyn krever to øyne med omtrent samme synsfelt, bare litt forskjellig synsvinkel. I menneskehjernen kombineres de to bildene for å gi oss en dybdeopplevelse.

Insekter har også to øyne, men de peker i hver sin retning og ser forskjellige synsfelt. Dermed burde de ikke kunne oppleve dybde. Dessuten ser insektøyne mye mer uskarpt enn menneskeøyne. Målt etter menneskestandard er insekter funksjonelt blinde!

Bygget for skrånende kronblad?

Når følehornene så har fått kontakt og vinkelen til landingsflaten er bestemt, strekker bien ut forbeina og griper tak i landingsflaten. Så heiser bien opp midtbeina og bakbeina og fester dem også.

Bien har en spesiell fordel i landingsfasen. Når den hovrer på stedet over landingsflaten, vil det naturlige tyngdepunktet senke bakkroppen i en skrå vinkel på rundt 60 grader.

Bien lander derfor lettest og mest naturlig når landingsflaten også står 60 grader skrått. Professor Srinivasan jobbe videre for å finne ut om dette er den typiske vinkelen på bienes naturlige landingsplass – kronbladene i en blomst.

Kilder

Nyhetsmelding fra The University of Queensland
Pressemelding fra nyhetstjenesten EurekAlert
Abstract av artikkel i Journal of Experimental Biology