Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
"Herkulesbillen er en sværing. Likevel er det temmelig utrolig at den kan løfte noe sånt som 30 kilo."
For alle som trodde løver var tøffe: møt herkulesbillen. Denne lille panservogna ser ikke bare beinhard ut, den er også verdens sterkeste dyr.
Herkulesbillen er i stand til å løfte hele 850 ganger sin egen vekt. Hadde vi mennesker vært like sterke, ville ei gjennomsnitts norsk dame kunne løfte over 55 tonn, altså rundt 55 personbiler stablet oppå hverandre.
Akkurat hvor mye billen kan løfte i kilo, er faktisk litt verre å regne ut. Det ser nemlig ut til at de lærde strides over hvor mye krypet selv veier.
Noen hevder det kan være så mye som 88 gram - herkulesbillen kan tross alt bli 15 centimeter lang - mens andre stiller kritiske spørsmål til om det i det hele tatt er mulig å si noe bastant om hva verdens kjempebiller veier.
Dersom den får sjansen, kan for eksempel en herkulesbille skuffe innpå nesten en hel avokado i løpet av en dag, påpeker David M. Williams fra University of Florida. Er det da vekta før eller etter orgien som gjelder?
Men sier vi at krypet veier 35 gram, skal den altså kunne løfte omtrent 30 kilo.
Fra grønn til sort
Men for fysikerne ved University of Namur i Belgia, er det ikke superstyrken som er billens mest interessante egenskap.
Forskerne er nemlig mer nysgjerrig på hvordan det harde skallet til herkulesbillen skifter fra grønt til sort når fuktigheten stiger.
Håpet er at egenskapene ved det spesielle skallet kan gi oss noen glupe ideer om hvordan vi kan lage våre egne smarte materialer.
Marie Rassart, som ledet studiet, brukte både et scanning elektronmikroskop og et spektrometer for undersøkte hva som skjedde nede i skallet etter hvert som omgivelsene ble fuktigere.
Påvirket strukturen
Til sammen viste instrumentene at grønnfargen blir til fordi strukturen i skallet får lyset til å falle på en spesiell måte. Men da vann trengte ned i porene i skallet, ble strukturen og lysspillet forstyrret.
Dermed skiftet fargen altså til sort i fuktige forhold.
I hvert fall når forskerne testet biter av tørre billeskall. Forandringen var derimot ikke like forutsigbar hos de levende billene i laboratoriet. Men forskerne er likevel begeistret.
- Den typen strukturmessig oppførsel som herkulesbillen viser, kan bli en viktig egenskap hos “intelligente” materialer, sier Rassart.
- Slike materialer kunne gjøre nytte som fuktighetssensorer. Dette kunne for eksempel brukes for å overvåke fuktigheten i matproduksjon.
Annonse
Hva billen selv skal med fargeskiftet, er imidlertid en smule i det blå.
Se selv
Det kan være en slags beskyttelse, spekulerer noen. I de søramerikanske regnskogene der billen bor blir det fuktigere på natta. Kanskje det er lurt å være sort i natta? Eller har det noe å gjøre med absorbering av varme?
Forskerne har tydeligvis litt mer å finne ut av før vi vet alt vi gjerne skulle visst om den supersterke herkulesbillen.
Og dersom du skulle være mer enn vanlig interessert i resultatene, finnes det til og med en liten mulighet for at du kan gjøre dine egne observasjoner av billene i levende live. Det hender nemlig at eksemplarer av arten dukker opp i velassorterte dyresjapper.
Referanse:
M. Rassart, J. F. Colomer, T. Tabarrant & J. P. Vigneron, Diffractive hygrochromic effect in the cuticle of the hercules beetle Dynastes Hercules, New Journal of Physics, nr. 10, 2008.
