Annonse

Forsker advarer: Ormekur til dyr skader insekter 

– Spør veterinæren om behandlingen er nødvendig, råder forsker. 

Hester på beite om høsten.
Publisert

Når hester, sauer eller katter behandles for innvollsorm, spres giften ut med avføringen. 

Da er det ikke bare innvollsorm vi tar knekken på. 

Giften er skadelig for en rekke andre småkryp, forteller jordforsker Erik Joner.

Insekter som kommer for å bryte ned møkka, får i seg dødelige doser. Midlene kan også bli spredd ut med gjødsel. Medisinrestene kan påvirke jordlivet. 

Insekter og andre kryp i jorden er til god nytte. 

– Hvis vi ikke hadde hatt jordliv som brøt ned avfallet, hadde vi vasset til midt på låret i insektskall og døde planterester, sier Joner. 

Han er forskningssjef ved divisjon for miljø og naturressurser ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio). 

Ruka blir liggende

– Når ei kuruke faller på bakken, vil insekter, mark og rundorm forsyne seg og sørge for at den forsvinner fort, sier Erik Joner.

Det endrer seg om dyret er behandlet med parasittmidler.

– Ruka kan bli liggende i ukesvis, sier Joner og viser til en dansk studie

Det kan til og med være en dødelig dose bare i blodet til behandlede dyr, sier forskeren. 

– Mygg som stikker behandlede dyr, kan dø av det. 

Finnes ikke god statistikk

Joner og kollegaer ved Nibio har prøvd å lage en oversikt over hvor mye parasittmidler som brukes i Norge. Det var ikke lett, sier han. 

For antibiotika er det et overvåkningsprogram der det registreres bruk til både mennesker og dyr. 

For parasittmidler blir det ikke samlet inn på samme måte. 

Statistikken forskerne lagde, viser bruken av tre typer midler som virker mot innvollsorm og utvendige parasitter som flått og lus. 

Tallene kom fra Veterinært Legemiddelregister. For midlene de undersøkte, ble mest brukt til sau og hest. 

Mye gis forebyggende

Over halvparten av parasittmidlene ble gitt forebyggende. Det var altså ikke påvist at dyrene hadde parasittene de fikk behandling for. 

– Det er mye behandling som gis ved en ganske dårlig vurdering av behov, både for kjæledyr, hest og husdyr. Det går litt på autopilot, sier Joner. 

En spørreundersøkelse blant sauebønder fra 2021 viste at elleve prosent tok avføringsprøver i forkant for å vurdere om dyret trengte behandling. 

Joner understreker samtidig at dyrene kan få store plager hvis de ikke behandles når de trenger det.

Flere av parasittmidlene gis som en dose i munnen. Stoffene skilles ut av kroppen etter noen dager. Det er bare disse dagene at møkka de sprer, kan skade insekter. 

En annen type behandling kalles bolus. Det gis til kviger som går på beite for første gang. Da skilles det ut en dose hver tredje uke gjennom sommersesongen. 

Det ble brukt mest parasittmidler til sau og hest i undersøkelsen fra Nibio.

Gjødselbiller og spretthaler

Det er gjort studier i Skandinavia av hvordan småkryp påvirkes av parasittmidler, sier Joner og viser til flere studier (se nederst). 

– Der ser man ganske kraftige effekter, særlig på gjødsel-levde organismer, slik som gjødselbiller. Gjødselfluer legger barna sine i denne giftpølen, sier Joner. 

I Norge er omtrent halvparten av artene av gjødselbiller truet. 

– De som lever på kulturmark, går mest tilbake. Det kan tyde på at parasittmidler har en påvirkning.

Andre organismer som påvirkes, er midd, spretthaler, rundormer og encellede organismer. 

– Det er effekter på nærmest hele næringskjeden i jord. 

Uvisst hva som er konsekvensene 

Hvor alvorlig er spredningen av parasittmidler?

Er det noen få insekter som dør i løpet av en kort tidsperiode, eller har bruken mer utstrakte og langvarige konsekvenser?

– Det vet vi lite om. Man vet heller ikke noe særlig om det i Europa, sier Joner. 

Han er med i et forskernettverk i EU hvor dette skal tas opp.  

Joner tror likevel at parasittmidler kan være en av årsakene til at det ifølge noen studier fra andre land er en nedgang i mengden insekter.

– Alt som påvirker jordlivet negativt, særlig på systematisk måte som parasittmidlene, vil på et eller annet tidspunkt slå tilbake på oss, sier han.

Også småkryp som vi ser på som litt plagsomme, er en del av økosystemet og kan ha viktige roller for matproduksjon og plantevekst. 

– Spør veterinæren

Spørsmål som Joner og andre forsker ser på, er hvor raskt giftstoffene brytes ned i ulikt klima og om stoffene forsvinner når møkka komposteres.

– Er det noe dyreeiere kan gjøre for å begrense spredningen?

– Bare det å vite om problemstillingen, kan hjelpe – og det å spørre veterinæren om behandling er nødvendig. 

Du kan også spørre hva det koster å først undersøke om dyret har parasitter, foreslår Joner. 

– Løfter et viktig problem

Marit Jørgensen Bakke er førsteamanuensis ved NMBU Veterinærhøgskolen og forsker på farmakologi, legemiddelresistens og parasitter hos dyr. 

Hun sier at Erik Joner løfter en viktig problemstilling. 

Bakke sier det er mulig at stoffene kan skade jordorganismer og at de kan skylles ut i vann og påvirke vannlevende kryp. 

Hun forteller at det nå skal lages nye veiledere der miljøaspektet skal med. 

– Vi må sette dyrenes helse øverst. Videre må man bruke midlene på en fornuftig måte og begrense bruken der man kan. 

Men man kan for eksempel la være å ha dyrene på beite et par dager eller samle opp møkka etterpå. 

Alle hunder trenger kanskje ikke flåttbehandling, sier Marit Jørgensen Bakke.

Flåttmiddel i vann

Hva med midler som brukes til hund og katt? Spres de i naturen? 

Bakke viser til en studie fra England. Gift fra flåttmiddel ble funnet i 19 av 20 elver. Konsentrasjonen var over det som anses som trygg grenseverdi i flere av elvene. 

– Dette er de samme midlene som er blitt forbudt i landbruket fordi de er så persistente og skadelige for de minste organismene, sier Bakke.

Flåttmiddel dryppes i nakken og sprer seg i fettlaget på huden.

Om hunden ligger i sengen, kan stoffene komme på sengetøyet. Når du vasker sengetøyet eller dusjer hunden, havner det flåttmiddel i avløpsvann. 

– Sau og storfe behandles også med midler som helles på huden, sier Bakke. 

Midlene blir kanskje gnidd av i gresset og havner i naturen

Bakke sier at vi kanskje bør tenke på om det er nødvendig at alle hunder og katter behandles for flått. 

– Hvor mye flått er det på ulike steder i Norge? Trenger de noe som virker hele året? Mye bruk skyldes nok at eiere har en vond følelse for parasitter. 

– Skal ikke behandle mer enn nødvendig

Inger Sofie Hamnes er veterinær og seniorforsker ved Veterinærinstituttet. Hun jobber med diagnostikk av parasitter hos dyr. 

Hamnes synes det høres rimelig ut at parasittmidler har effekt på skapninger som lever på og under møkk, og at stoffene kan binde seg til partikler og fortsette ut i vann. 

– Mantraet er at man ikke skal behandle mer enn nødvendig og at man fortrinnsvis skal behandle etter et prøveresultat, med et så smalspektret preparat som mulig.

Her kan vi bli bedre, sier Hamnes. 

Noen ganger er det likevel nødvendig å gi parasittmiddel forebyggende. 

– Kanskje vet du at om du ikke behandler, går det tre uker, så blir lammene syke og stryker med. Det er ikke dermed sagt du skal fortsette med samme rutine for alltid.

Kommer an på livsførselen 

Det er noen unntak fra anbefalingen om å ta prøver først. Kattunger og valper er for eksempel ofte infisert med en type rundorm fra melken til moren og bør behandles som unge.

Voksne katter og hunder skal behandles etter behov. 

– Det er mange hunder og katter som ikke har et stort behov. 

Det kommer an på livsførselen, sier Hamnes. En hund som er mye løs ute, vil kanskje komme i kontakt med smitte, men ikke en innekatt.

– Hvis man ser på mengden avføring med parasittmidler som blir lagt igjen på jord, så er kanskje ikke hund den største bidragsyteren. Mange hundeeiere plukker opp avføringen etter hunden sin og kaster den i søpla.P

Referanser: 

Nesse, Astrid Solvåg; Coutris, Claire; Umetani, Ikumi; Joner, Erik: «Bruk av parasittmidler i landbruk og hestehold», NIBIO POP. 2024, 10 (27). 

M. Madsen, m.fl.: «Treating Cattle with Ivermectin: Effects on the Fauna and Decompsition of Dung Pats», Journal of Applied Ecology, april 1990. 

John Jensen, Paul Henning Krogh & Line E. Sverdrup:« Effects of the antibacterial agents tiamulin, olanquindox and metronidazole and the anthelmintic ivermectin on the soil invertebrate species Folsomia fimetaria (Collembola) and Enchytraeus crypticus (Enchytraeidae)», Chemosphere, januar 2003. 

Gregor W. Yeates, m. fl.: «Soil nematode populations beneath faeces from reindeer treated with ivermectin», Acta Agriculturae Scandinavica, Section B — Soil & Plant Science, Volum 57, 2007. 

John Jensen & Janeck J. Scott-Fordsmand: «Ecotoxicity of the veterinary pharmaceutical ivermectin tested in a soil multi-species (SMS) system», Environmental Pollution, Volume 171, desember 2012. 

José R. Verdú, m. fl.: «Ivermectin residues disrupt dung beetle diversity, soil properties and ecosystem functioning: An interdisciplinary field study», Science of The Total Environment, mars 2018. 

Powered by Labrador CMS