Den koselige lyden av bjeller er en del av den norske sommeren. På hytta hører vi bjellene til både kuer og sauer. Det kjennes godt at husdyra får gå fritt om sommeren.

Helt til en hyttegjest spør: Hvordan er det for dyra å konstant gå med en bjelle rundt halsen?

Vi blir raskt enige om at ingen av oss ville orket det. Og da må det også være plagsomt for sauen som er tvunget til å ha på bjelle døgnet rundt?

Her må vi spørre forskere.

Vibeke Lind er ansatt på NIBIO og har forsket på sau i mange år.

– Hvordan er det for sauen å gå med en høylytt bjelle om halsen?

– Si det …., svarer Lind. Det ikke er gjort forskning på dyrebjeller på hennes forskningsinstitutt.

Heller ikke saueforsker og professor Inger Lise Andersen på NMBU kjenner til forskning på bjellelyden og hvordan den påvirker velferden til kua og sauen.

Vi får heller ikke napp på Veterinærinstituttet.

Det kan se ut som vi har kommet inn i en av forskningens blindsoner.

Testet bjella

Men forsker Christian Ellingsen-Dalskau på Veterinærinstituttet har sjekket litt. Han kjøpte seg ei sauebjelle for å teste lydnivået.

– Uten å riste veldig hardt i bjella, så målte jeg den godt over 100 desibel. Og dessuten så har sauen bjella tett på øret, så lyden blir høy.

100 desibel tilsvarer for mennesker noe mellom bytrafikk og torden, ifølge Hørselshemmedes Landsforbund.

Ifølge forskriften om velferd for småfe fra Landbruksdepartementet skal dyr ikke utsettes for unødig støy. Lydnivået skal være så lavt at dyrene ikke kjenner ubehag. Støy over 65 desibel er forbudt.

– Når bjellelyden er såpass høy, så vil det nok føre til hørselskade, tror Ellingsen-Dalskau.

Hva hører sauen?

Inger-Lise Andersen på NMBU tror også at støynivået på bjella ligger over det som er behagelig for sauen. Og selv om hun ikke har forsket på bjellelyd, har hun undersøkt hvordan annen støy virker på husdyr, som sprengninger og flystøy.

– Vi er de første som har forsket på husdyr og flystøy, og resultatene viste at sauen så ut til å være veldig tilpasningsdyktig. Da anslår vi 90 desibel som den fysiske smertegrensen.

Men hører sauene det samme som oss mennesker? Lyder støyende bytrafikk og stadig bjelling det samme for sau og menneske?

Det viser seg at sauehørsel også er en blindsone i forskningen. Dette vet heller ikke forskerne.

– Kanskje venner de seg til lyden fra bjellene, akkurat som vi mennesker venner oss til støyen rundt oss, sier Lind fra NIBIO.

Hvorfor bjeller?

Den åpenbare årsaken til at bøndene setter bjeller på husdyra, er for å finne dem igjen når de går ute på beite. Og dette har bøndene gjort i generasjoner.

– Det kan være mer tradisjon enn behov for å bruke bjeller. Denne tradisjonen er veldig sterk i landbruket i Norge på godt og vondt, sier Lind.

– Kanskje er det noen bønder som automatisk setter bjellen på, uten å vurdere om det egentlig er behov for det. Kunne de gjøre andre tiltak? Det er viktig at bøndene tenker over om bjeller er nødvendig, men jeg tror mange av dem bevisste på dette.

For det er forskjell om sauene beiter i innmarka, nær gården, eller om de slippes ut i skogen og på fjellet.

– Om bonden har dyra på innmarksbeite eller et avgrenset utmarksbeite, er dyra lettere å finne, og da er det ikke så nødvendig med bjeller, sier Lind.

– Jeg kjenner bønder som ikke ønsker å ha bjeller på dyra, forteller hun. – De synes det blir for mye støy for dyra.

Alternativene til bjella

Det finnes alternativer til den lavteknologiske bjella: som elektroniske gjerder og e-bjella, som har gps.

Og på dette feltet forskes og testes det, ikke av hensyn til bjellelyden, men fordi teknologien gir fordeler i beitenæringa, både for sau, storfe og rein.

E-gjerdene holder flokken samlet på et område og bonden kan styre bruken av beitet bedre, mens gps-en gjør at bonden kan følge med på hvor dyra befinner seg.

Men de elektroniske ordningene koster mer enn bjella, og er mindre robuste.

– Jo mer teknologi du har, jo mer sårbar er du. Hadde vi hatt gps-signal i alle fjell og daler, så hadde det vært et alternativ. Men det har vi jo ikke, mange områder er uten dekning. Der beiter også dyra på sommeren, sier Lind.

Da er lyden av bjella god å ha.

– Det er dessuten bjella bøndene har mest erfaring med, sier Andersen.

Men hva med bjørn og ulv?

Blir dyr med bjeller mer eller mindre attraktive for rovdyr? Maten går jo tross alt rundt og plinger.

Det kan være både og, tror Lind.

– Om bjørnen har funnet ut at bjellene betyr matfat, så er det en ulempe for sauen. Men dette vet vi heller ikke sikkert, om sauebjellene lokker til seg eller støter fra seg rovdyra. Det er mulig det varierer fra område til område, hva rovdyrene har vennet seg til.

Andersen tror luktesansen til rovdyra er sterkere enn bjelleklangen.

– Det kan hende at bjellene forstyrrer rovdyrene, slik at sauene ikke blir angrepet. Rovdyr vil uansett lukte sauen på flere kilometers hold, så bjella er ikke avgjørende.

Ellingsen-Dalskau fra Veterinærinstituttet mener at det finnes dokumentasjon på at rovdyrene tar flere sau med bjeller enn uten.

– En rapport fra forskningsinstituttet NINA antyder at bjørnen blir irritert av den evinnelige bjellelyden, så de slår ned hele flokken.

Trenger mer kunnskap

En telefon til Dyrebeskyttelsen viser at heller ikke de har vært opptatt av bjellelyd og dyrevelferd.

– Så vidt jeg vet har vi ikke gjort noe på dette med lyden av bjeller, forteller veterinærfaglig rådgiver Birgitte Fineid.

Hun peker på at dyr har bedre hørsel enn det vi mennesker har og at sauen er et byttedyr som er avhengig av hørselen for å merke tidligst mulig når de er i fare.

– Men vi har hatt for lite fokus på dette, vi vet for lite om hvor plagsomt dette er for dyra, sier Fineid.

I Dyrebeskyttelsen Norge vil de derfor gjerne ha mer kunnskap om bjellelyd og dyrevelferd.

Det vil også de tre dyreforskerne.

– NIBIO er gjerne med på å se på om dyra blir stresset av bjellene og på hvordan man kan bruke bjellene mer bevisst, ikke bare fordi det er tradisjon, sier Lind.

– Det bør absolutt stilles spørsmål om sauen utsettes for et for høyt støynivå, sier Andersen fra NMBU.

– Jeg vil gjerne undersøke dette, men har ikke fått forskningsmidler, sier Ellingsen-Dalskau fra Veterinærinstituttet

Ikke bare koselig

Så viser det seg at sauebjeller ikke bare oppfattes som en koselig sommerlyd. Den er til plage for menneskene også.

– Det vanligste problemet er at naboer og hytteeiere klager på lyden. Noen synes det er for mye støy, forteller Lind.

Og om det er støy på avstand, hvordan er det da for dyra? Lind ville ikke vært i sauens sko.

– Jeg synes bjellelyden er koselig, men personlig er jeg glad for at jeg ikke må gå med bjelle om halsen en hel sommer, sier Lind.

Men hun peker på alle fordelene beitingen gir oss mennesker.

Beiting er velferd for dyr og mennesker

– Om du har kjørt gjennom all granskogen i Nord-Sverige, vet du at det ikke er spesielt vakkert. Det er flottere med åpne landskap, og det skaffer beitedyra oss, sier Lind.

Dyrene holder vegetasjonen nede, og det gir større mangfold av planter. Og jo høyere artsmangfold i plantene, jo flere insekter blir det, ifølge NIBIO-forskeren.

– Beitedyra er viktige for landskapet, men også for bosettingen og for turismen, sier hun.

Saueforsker Andersen fra NMBU legger vekt på at å slippe dyra ut på beite er god dyrevelferd.

– Jeg vil si at vi har større utfordringer rundt dyrevelferd enn akkurat bjella. I vinterhalvåret står sauene og geitene inne og har det trangt og lite stimulerende. Når de går på beite på fjellet om sommeren, har de alt av muligheter. Det er god dyrevelferd i seg selv.

– Så hvis det ikke er mulige alternativer til bjella, ville jeg ha brukt den allikevel for å få dem ut på beite, sier Andersen.

Les også:

Beitende Dagros forsvinner fra utmarka:– Kjøttfe kan overta for melkekua

Hvordan rammes bønder av dyrevernaktivister?

Bjørner på bærtur i et landskap av frykt

POPULÆRVITENSKAP: De forsiktige bjørnene overlever, mens de matglade ender sine dager på bærtur.