Mennesker er det viktigste rovdyret i de fleste økosystemer, og til og med de store rovdyrene blir sterkt påvirket av menneskelig jakt. Brunbjørnen i Skandinavia er avhengig av å spise mye bær før den går i dvale på høsten, men bærsesongen overlapper med bjørnejakten i Sverige.

Risikoen for å bli skutt varierer i tid og rom, og skaper et landskap av frykt som bjørnene må navigere. De forsiktige bjørnene overlever, mens de matglade ender sine dager på bærtur.

Et landskap av frykt

Risikoen for å møte jegerne varierer i både tid og rom, og skaper hva økologer kaller et «landskap av frykt» hvor bjørnene må balansere risikoen for å bli skutt med behovet for mat.

Hvis en forsiktig bjørn bruker all sin tid på å gjemme seg unngår den kanskje å bli drept, men vil få problemer med å legge på seg nok før dvalen. Hvis en matglad bjørn derimot sitter hele dagen og spiser av de beste blåbærtuene eller av kornåkeren, er sjansen større for å bli oppdaget av en jeger.

Bjørner i Skandinavia er avhengig av bær for å fete seg opp før dvalen, og de bruker nesten all sin tid på sensommeren til å spise bær. Høstvekten til binner og ungbjørner er avhengig av hvor mye bær som er tilgjengelig det året, og de minste binnene er helt avhengige av et godt bærår for å kunne føde neste vår. Blåbær er den meste populære maten, men i dårlige blåbær år kan de også spise mye tyttebær og krekling.

Les også denne saken fra NMBU:

Jakt gjør bjørnunger til mammadalter

Bjørner på bærtur

Jeg og de andre forskerne i det Skandinaviske Bjørneprosjektet har sett på bjørnens bærturer, og hvordan søket etter bær påvirkes av bjørnejakten som foregår samtidig.

Som del av et langsgående forskningsprosjekt har en rekke bjørner blitt utstyrt med GPS-sendere. Disse avslører at bjørnene helst drar på bærtur tidlig på morgenen og sent på ettermiddagen, og beveger seg sakte mens de rasper bær fra tuene.

For å undersøke om områdene bjørnene besøker er gode bærområder, kartla vi blåbær, tyttebær og krekling på steder der bjørnene har oppholdt seg og på tilfeldige punkter i studieområdet. Når vi oppsøkte stedene der bjørnene hadde spist fant vi blåbær på 82 prosent av stedene, mens de fant tyttebær på 54 prosent og krekling på kun 10 prosent.

Når vi sammenliknet stedene bjørnene har vært med de tilfeldige punktene, fant vi at bjørnene aktivt oppsøker gode blåbær og tyttebærområder. Blåbær var den viktigste matressursen for bjørnene og de oppsøkte områder hvor det er sannsynlig å finne blåbær.

I tillegg til blåbærene spiser de tyttebær som modnes senere på høsten, og bjørnene oppsøkte til og med områder der tyttebærene er spesielt søte.

Les også denne saken fra NIBIO:

Den norske brunbjørnen var aldri død

Hvem overlever jakten?

Bjørnejakten i Sverige startet 21. august og overlapper med den perioden blåbærene er mest tallrike. Jegerne er mest aktive tidlig om morgenen, og når de har skutt en bjørn må registrerer hvor de har skutt den.

Som en del av et tidligere forskningsprosjekt laget forskerne et kart som viser hvor risikoen for å bli skutt er størst. Noen av de GPS-merkede bjørnene vi studerte ble skutt under jakten, mens andre overlevde. Vi kunne dermed sammenlikne atferden til disse bjørnene rett før jakten startet for å undersøke om noe i deres atferden gjorde noen mer utsatt for å bli skutt i dagene etterpå.

De skutte bjørnene var de mest matglade og valgte å besøke de beste bærområdene, og høy risiko områder uten bær, som antagelig er kornåkere. De forsiktige bjørnene som overlevde jakten besøkte også bærområder, men kun hvis det var liten risiko for å møte jegere der. Selv om disse bjørnene var mer forsiktige, fant de fortsatt gode bærområder.

Når jakten startet, brukte alle bjørnene mindre tid om morgenen til å lete etter bær, og oppsøkte mindre gode bærområder. På ettermiddagen følte bjørnene seg tydeligvis tryggere og oppsøkte gode bærområder, men de tok ikke opp for tapt tid ved å spise bær lengere utover natten.

Konsekvensene av bjørnejakten

Selv om bjørnejakten i Sverige er intens midt i bærsesongen, så kan bjørnene fortsatt finne trygge områder å spise bær, men de får mindre tid til bærturen og forsiktige bjørner velger dårligere områder for å unngå jegerne.

Forskjellen mellom de forsiktige og de matglade bjørnene kan ha sammenheng med ulike personlighetstyper, men forskning over flere år kreves for å kartlegge om bjørnenes personlighet påvirker deres atferd over tid.

Uansett så har bjørnejakten innvirkning både på atferden til bjørnene, og hvem som overlever jakten i denne viktige perioden før bjørnene går i hi.