Rattus norvegicus - den gode, gamle brunrotta. (Foto: Salix, Wikimedia Commons)

Rattus norvegicus - den gode, gamle brunrotta.

(Foto: Salix, Wikimedia Commons)

Et rottehjem

Visste du at de små føttene som piler på loftet i bygården du bor i, kanskje tilhører noen som føler seg like mye hjemme i nabolaget som du gjør?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Rattus norvegicus - den gode, gamle brunrotta. (Foto: Salix, Wikimedia Commons)" (Foto: Salix, Wikimedia Commons)
"Rattus norvegicus - den gode, gamle brunrotta. (Foto: Salix, Wikimedia Commons)" (Foto: Salix, Wikimedia Commons)

Kanskje burde styret i borettslaget også hatt en liten hårete representant med skvetne bevegelser og en hang til søppelrester.

Byens dårligst ansette innbyggere, rottene, er nemlig svært lojale mot nabolagene sine, og piler sjelden langt av gårde fra hjemtraktene, i følge ny forskning.

Forsøksobjektene var nærmere bestemt 300 eksemplarer av rottetypen med det flatterende navnet Rattus norvegicus, eller brunrotte.

Forskerne skriver i artikkelen i Molecular Ecology at de tok DNA-prøver av rottene fra ulike steder i den amerikanske byen Baltimore for å finne ut i hvilken grad rottegenene fløt over bydelsgrensene.

– De fleste individene, 95 prosent, kunne tilskrives det området de ble fanget i, noe som indikerer en sterk lojalitet til området, heter det i artikkelen.

Små rottesamfunn

Et enkelt av disse små rottesamfunnene kunne ha hjemmene sine innenfor et så lite område som en bakgate, og rotter som var i slekt med hverandre holdt seg helst innenfor et område på 11 kvartaler følge artikkelen.

Svært sjelden observere forskerne rotter som hadde vandret over hele byen.

– Man må innse hvor liten aksjonsradius noen rotter har, vi har sett at noen rotter bor innenfor små områder helt ned i 12 til 15 meter så lenge den har mat og vann, sier forsker ved avdeling for skadedyrkontroll ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Arnulf Soleng til forskning.no.

Ifølge en artikkel han har skrevet om rotter og mus, er rotter eksepsjonelt neofobe. Det vil si at de er naturlig svært engstelige for alle nye ting, som for eksempel ukjent mat, nye gjenstander og fremmede lukter i miljøet sitt.

Kan det være en grunn til at de vegrer seg for å pakke snippsekken?

– Jeg tror egentlig ikke det altså. Det er vel mer hvis tilgangen på mat tar slutt at de begynner å vandre, sier Soleng.

– Som andre dyr kan de også begynne å røre på seg hvis de trenger en å pare seg med, men de bor jo ofte i grupper, og de er ikke så nøye med hvem de parer seg med heller – de parer seg også innenfor familien, sier han.

Kunnskap kan bedre rottetiltak

"Matlysten ble for stor. (Foto: Wikimedia Commons)"
"Matlysten ble for stor. (Foto: Wikimedia Commons)"

Forskerne bak den nye rotteboligundersøkelsen mener altså å se at rottegenene spredte seg svært lite rundt i byen.

Når rottefamiliene en svært sjelden gang forlater sine kjære nabolag, er det ofte fordi menneskene renoverer et boligområde, ifølge artikkelen.

Slike opprenskninger er naturlig nok ikke musikk i rotteører.

Matkilder og tilfluktssteder blir borte, og dermed velger de å legge ut på boligjakt i en mer rottevennlig del av byen.

– Dermed vil også eventuelle sykdommer de bærer på spre seg til områder som i utgangspunktet ikke ville ha blitt infisert, sier forskerne i artikkelen.

De mener at det samme skjer hvis man prøver å utrydde deler av et rottesamfunn, og at man derfor må tenke nytt, hvis man ønsker å bli kvitt de små søppelelskende borgerne.

– Den beste løsningen vil være å angripe problemet i stor skala, og kanskje rette skytset mot hele rottefamilier på en gang, tror forskerne.

Artikkelen er oppdatert.

Powered by Labrador CMS