Når du kommer hjem og finner ut at den noe geskjeftige bullterrieren har brukt dagen på å demontere halve leiligheten, samt forvandle de siste to ukenes aviser til konfetti, er det ingen tvil:

Kjøteren veit akkurat hva han har gjort. Nå tasser han rundt og skuler skamfullt med et skyldbetynget uttrykk rundt snuta.

Eller kanskje ikke.

Ny forskning antyder at det slett ikke behøver å skjule seg noen angrende synder bak det skyldbevisste hundefjeset, ifølge ei pressemelding fra Elsevier.

Det ser derimot ut til at vi mennesker ser skyldfølelse i dyras kroppsspråk når vi tror hundene har gjort noe de ikke har lov til, selv når bikkja egentlig er helt uskyldig.

Lurte eierne

Det er Alexandra Horowitz fra Barnard College i New York som har undersøkt hunder og eierne deres.

Forsøkene var finurlig satt opp, slik at eierne fikk feil informasjon om hvordan sussebassene hadde oppført seg.

Det hele gikk ut på at eieren skulle gi dyret beskjed om ikke å spise en lekker godbit, før hunden ble overlatt til seg selv.

Men mens eierne var ute, jukset Horowitz med utfallet. I noen tilfeller gav hun hunden godbiten, før eierne fikk komme tilbake i rommet.

Da fikk menneskene beskjed om hva som hadde foregått mens de var ute.

Noen ganger fortalte forskeren at hunden hadde oppført seg eksemplarisk, og latt snakset ligge, andre ganger sa hun at bikkja hadde gitt etter for fristelsen. Men informasjonen stemte ofte ikke med det som i virkeligheten hadde skjedd.

Reaksjon på kjeft

Det viste seg altså at graden av anger man kunne spore i hundenes uttrykk, hadde lite å gjøre med hvordan den hadde oppført seg. Hundene så rett og slett mest skyldbetynget ut dersom de fikk tilsnakk for å ha oppført seg dårlig.

Resultatene viste at de hundene som hadde holdt seg i skinnet, men likevel fikk kjeft av sine feilinformerte eiere, så mer angrende ut enn dyra som faktisk hadde jafset i seg den forbudte lekkerbiskenen.

Det kan altså se ut som om biskens skyldbevisste uttrykk i større grad er en reaksjon på eierens oppførsel, enn et tegn på forståelse av egne synder, mener forskeren.

Og det kommer vel kanskje ikke som den helt store overraskelsen.

Disse resultatene kaster jo også lys over vår uttalte tendens til å tolke dyras oppførsel i et menneskelig perspektiv, og dermed kanskje å tillegge Passopp et mer høyerestående åndsliv enn han egentlig har.

To gode venner

På den annen side skal vi heller ikke glemme at vi og hundene har vært venner temmelig lenge, og at utviklet oss sammen i tusenvis av år. Undersøkelser fra 2002 viser for eksempel at hunder for lengst har skjønt at vi mennesker av og til veit ting de selv ikke veit.

I forsøk hvor det ble gjemt mat under én av to beholdere, og dyret bare fikk velge den ene, valgte hundene den konteineren som et menneske pekte på, så på, satte et tegn på eller markerte på annen måte.

Til sammenligning har de ellers så intelligente sjimpansene vist seg å være temmelig treige i avtrekkeren i lignende tester. De trenger hauger av forsøk før de fatter sammenhengen, dersom den i det hele tatt synker inn.

–

Mon tro om ikke bullterrierens skyldbetyngede mine bare er et godt utviklet hundeknep for å få det der røde, skrikende mennesket til å gjenvinne fatningen fortest mulig.

Referanser:

Alexandra Horowitz, Disambiguating the “guilty look”: Salient prompts to a familiar dog behaviour, Behavioural Processes, Volume 81, Issue 3, Pages 447-452.

B. Hare, M. Brown, C. Williamson, M. Tomasello, The Domestication of Social Cognition in Dogs, Science, 22 november 2002, Vol. 298. nr. 5598, s. 1634 – 1636.

Lenke:

Pressemelding fra Elsevier: New study reveals that the “guilty look” of dogs is a response to their owner’s behavior