Løver er en av artene hvor homoseksualitet er godt dokumentert.(Foto: Stepan Kapl / Shutterstock / NTB)
Forskere ser homoseksuelle dyr, men forteller ikke om det
– Resultatene slår bein under en antagelse vi har hatt. Det sier Petter Bøckman, som var med på å lage verdens første museumsutstilling om homoseksualitet blant dyr.
IngridSpildejournalist
Publisert
Mot naturens orden?
Dette var en utstilling om homoseksualitet og homofili blant dyr, som åpnet på Naturhistorisk museum I Oslo i oktober 2006. Den ble satt ut i livet av Geir Søli (t.v.) Anne Hermansen og Petter Bøckman.
De ansatte ved museet utviklet ideen innenfor BRUDD-prosjektet, i regi av etaten ABM-utvikling. Dette flerårige prosjektet var viet det ubehagelige, tabubelagte, marginale, usynlige og kontroversielle i museumsutstillinger. Målet var å få museene til å dokumentere og formidle vanskelige historier som tradisjonelt ikke fortelles.
Mot naturens orden vakte oppsikt både i Norge og i utlandet. Utstillingen ble senere satt opp i flere andre land.
For nesten 20 år siden hørte zoologen Geir Søli ved
Naturhistorisk museum i Oslo noe på radioen som han ikke klarte å få ut av
hodet.
Pastoren som snakket i programmet, slo fast at homoseksualitet
var dypt unaturlig.
Men det stemmer ikke med kunnskapen vi har om naturen,
tenkte Søli.
Og dermed var ideen tent. Sammen med kollegaene Anne
Hermansen og Petter Bøckman lagde han utstillingen Mot naturens orden?, som
formidlet det forskningen faktisk sa om saken:
I dag er homoseksualitet blant dyr godt kjent. Men likevel
kanskje ikke så godt som det burde, ifølge en ny undersøkelse, utført av Karyn
Anderson fra University of Toronto og hennes kollegaer.
Lite publisert forskning
Seksuell kontakt mellom dyr av samme kjønn skjer i de fleste
dyregrupper, men likevel er det publisert lite forskning om det, skriver Anderson
og kollegaene.
De ville gjerne finne ut mer om hvorfor det er slik. Derfor
sendte de ut en spørreundersøkelse til zoologer som jobber med å studere ulike pattedyr.
Hadde de observert homoseksuell adferd? Og i så fall, hadde de publisert noe om
det?
Anderson og kollegaene fikk inn 73 svar om 52 ulike
dyrearter.
De fleste hadde sett homoseksualitet
Det viste seg at veldig mange av zoologene hadde observert homoseksuell
adferd hos sine arter.
Over 75 prosent av deltagerne i undersøkelsen hadde sett
seksuell kontakt mellom dyr av samme kjønn.
Men bare rundt halvparten av deltagerne hadde notert ned
data om denne adferden. Og enda færre – bare 20 prosent – hadde publisert noe
om observasjonene.
Hvordan skal du kunne studere hele bredden i den seksuelle adferden hos et dyr som bare parer seg én gang i året, langt pokkerivold på et isflak i Nordishavet?
Petter Bøckman
Dette betyr altså at mengden forskning som er publisert om
dette temaet trolig ikke gjenspeiler hvor ofte biologene faktisk observerer homoseksuell
adferd.
For 17 av de 52 artene i undersøkelsen fantes det heller
ikke noen tidligere dokumentasjon av denne typen adferd, skriver Anderson og
kollegaene.
Annonse
Men hvorfor skriver ikke forskerne om homoseksuell adferd?
– Slår bein under antagelser
Svarene i undersøkelsen avslørte at den manglende rapporteringen
ikke handlet om at temaet var tabubelagt. Det så heller ikke ut til at
forskernes egen seksuelle legning var koblet til verken observasjoner eller publikasjoner
om homoseksuell adferd blant dyr.
Derimot svarte mange at de ikke hadde rapportert om
observasjonene fordi de var sjeldne eller at de ikke passet inn i temaet forskeren
skulle studere.
– Dette er interessant fordi det slår bein under noen
generelle antagelser, sier Bøckman fra Naturhistorisk museum.
– Vi har trodd at forskere har følt seg lite komfortable med
å snakke om homoseksuell adferd.
Kreative tolkninger
Mye tyder også på at slike holdninger tidligere hadde mye å
si. Tydelig seksuell kontakt mellom dyr av samme kjønn ble ofte kreativt tolket
som hilsing, forsoning eller til og med utveksling av næring.
Forskerne bak den nye studien hadde forventet å se slike
forklaringer hos zoologene i spørreundersøkelsen.
– Men så handler det altså heller om at det ikke er relevant
for det de forsker på, sier Bøckman.
Han mener imidlertid at resultatene bekrefter andre mistanker
de har hatt. Dataene viste nemlig at de aller fleste observasjonene av
homoseksuell adferd var gjort på ulike aper.
– Dette er ofte fenomener som er sterkt knyttet til sosiale
dyr som lever i samfunn, som aper og sjøpattedyr. Der er det rom for at
homoseksuell adferd kan fylle en sosial funksjon, sier han.
Annonse
Liten plass til anekdotene
Både Bøckman og forskerne bak studien trekker dessuten fram en
annen grunn som trolig bidrar til at observasjonene av homoseksuelle dyr ofte
ikke publiseres.
– I biologien så er forskerne vanligvis ikke ute etter
anekdoter, men etter grundige analyser med store tall, sier Bøckman.
I nye vitenskapsgrener spiller anekdotene – altså tilfeldige
enkeltobservasjoner av et fenomen – ofte en større rolle. Men etter hvert som
fagfeltet modner, er det de store tallene som får spalteplass i de
vitenskapelige tidsskriftene.
Men det er ikke lett å gjøre store systematiske studier av
fenomener som er uforutsigbare og bare skjer nå og da.
– Hvordan skal du kunne studere hele bredden i den seksuelle
adferden hos et dyr som bare parer seg én gang i året, langt pokkerivold på et
isflak i Nordishavet, spør Bøckman.
Eksperter vet mye som ikke kommer fram
Anderson og kollegaene mener det kan være viktig at forskere
offentliggjør slike enkeltobservasjoner. I noen tilfeller kan det kanskje vise
seg at forskeren slett ikke var den eneste som hadde sett fenomenet?
Bøckman synes det er artig at forskerne har brukt dybdespørsmål
for å belyse noe som ikke er lett å sette tall på.
– Eksperter vet mye om dyrene de studerer, som ikke
nødvendigvis kommer fram. Det er fint at noen får ut denne kunnskapen, så den
kommer vitenskapen til gode, sier han.
Og ikke bare vitenskapen.
Fikk et annet syn på seg selv
Annonse
Etter utstillingen i 2006 fikk Bøckman erfare at kunnskapen
om naturen kunne ha stor betydning, langt utenfor vitenskapskretser.
– Jeg vet ikke hvor mye vi bidro til noen store samfunnsmessige
forandringer, for rettigheter for homofile var allerede på den politiske
dagsorden på denne tida.
– Men for en del enkeltmennesker så gjorde vi en forskjell. Jeg
ble kontaktet av personer som sa: Dere har gitt meg et nytt syn på meg selv – jeg
er bare helt alminnelig.
– Det var veldig rørende. Det er ikke så ofte at man som zoolog
kan ha en slik innvirkning på folks liv, sier Bøckman.