I disse dager begynner bjørnen å strekke på seg etter en lang vinter i dvale. I seks-sju måneder ligger den hiet uten mat og drikke. 

Stipendiat og veterinær Alina Evans ved Høgskolen i Hedmark har i sitt doktorgradsarbeid studert vintersøvnen hos brunbjørnen. Hun har blant annet kartlagt hvilke faktorer, både i bjørnekroppen og klimaet, som styrer når bjørnen går i hi om høsten, og når den begynner prosessen med å våkne opp igjen. Det er første gang dette er undersøkt hos viltlevende bjørner.

– Bjørnene skeier skikkelig ut og spiser seg feite på bær med høyt sukkerinnhold før de legger seg for å sove i hiet. For oss mennesker ville det være oppskriften på alvorlige helseproblemer, sier Evans.

Interessant for astronauter

– Hvis vi mennesker er inaktive over så lang tid, uten å ta til oss skikkelig næring, vil vi tape mye muskelmasse. Bjørnen tærer på det opplagrede fettet, men uten at det går ut over muskelmassen. I tillegg viser blodprøver at bjørneblodets evne til å transportere oksygen øker når bjørnen går i hi. Det betyr at bjørnekroppen får tilført nok oksygen selv om pulsen senkes til så lite som ti slag i minuttet, sier bjørneforskeren.

Dette er egenskaper som blant annet interesserer den franske romfartsorganisasjonen CNES. De er derfor med og finansierer noen av måleapparatene forskeren bruker i prosjektet.

Bedøver bjørnen i hiet

Evans prosjekt har fulgt 14 bjørner i svenske Dalarna over en periode på tre år. Disse bjørnene er blant totalt 41 bjørner som er med i det skandinaviske bjørneprosjektet.

Første uken i mars graver forskerne seg ned til hiet, bedøver bjørnen og tar de prøvene og målingene de trenger.

Bjørnene blir utstyrt med halsbånd med GPS i at de får operert inn en temperaturmåler og en hjertefrekvensmåler.

Inn for å holde varmen

– Vi har sett at bjørnenes aktivitet, puls og kroppstemperatur reduseres gradvis over en periode på flere uker før de skal inn i hiet. Når temperaturen faller ned mot frysepunktet og den første snøen kommer, legger de seg til i hiet for å slippe å bruke energi på å holde seg varme. Det er altså klimatiske faktorer som bestemmer når bjørnen går i hi, sier Evans.

Høyere temperaturer som følge av klimaendringer kan medføre en forlengelse av perioden bjørnen forbereder seg på å gå i hi.  Dette er også tiden på året da bjørneangrep på mennesker forekommer hyppigst og kan bety økt risiko for konflikter med mennesker.

– Høsten er jo en periode hvor det er mange jegere i skogen på elgjakt og småviltjakt. I tillegg har bjørnen allerede begynt å forberede seg på vintersøvnen. Vi tror ikke at bjørnen er mindre sky eller redd for oss, men at den rett og slett ikke ønsker å bruke møysommelig oppspart energi på å flytte seg unna mennesker. Dermed kan det oppstå nærkontakt mellom en litt gretten bjørn og overraskede jegere med våpen. Det kan få uheldige konsekvenser, forklarer Alina.

Økt kunnskap og informasjon rundt disse forholdene kan bidra til å redusere faren for at mennesker blir skadet av bjørner, tror hun.

Jo mindre bjørn, jo dypere dvale

Under hiperioden er bjørnene inaktive, med redusert kroppstemperatur. Normal kroppstemperatur er 37,5 grader, men når bjørnen går i dvale, synker den til mellom 32 og 34 grader. Pulsen faller fra 60–70 slag i minuttet til mellom 10 og 20 slag.  

– Vi fant en litt overraskende sammenheng mellom kroppsstørrelse og kroppstemperatur. I teorien skal det ikke være noen slik sammenheng hos pattedyr, men vi ser at de minste bjørnene hadde den laveste kroppstemperaturen i hiet og gikk i dypere dvale enn bjørnene med større kroppsvekt. Det ser ut til at de minste bjørnene taper mest varme og derfor går i hi litt før de store og kommer ut igjen litt senere. Analysene av dataene viser også at de minste bjørnene har høyest kroppstemperatur om sommeren, sier Evans.

Fysiologien avgjør når bjørnen våkner

Allerede midt på vinteren starter en langsom økning i kroppstemperaturen, og to måneder før bjørnene kommer ut av hiet begynner en normalisering av hjerteaktiviteten. Med økt kroppstemperatur blir det til slutt for varmt i hiet, og bjørnene avslutter sin lange vintersøvn.

– Mens det er klimaet som i størst grad påvirker når bjørnen går i hi om høsten, er det altså bjørnens fysiologi som bestemmer når bjørnene kommer ut av hiet, sier Evans. 

Referanse:

Alina Evans, mfl. Drivers of hibernation in the brown bear,Frontiers in Zoology, januar 2016. Sammendrag.