I etterdønningene etter gjentatte utbrudd av covid-19 har folk flest blitt klar over et problem:

Det ser ut til at virusinfeksjonen påvirker de kognitive evnene til noen av de som har vært syke. De kan få problemer som varer i lang tid etter at den opprinnelige infeksjonen er over.

Personene rapporterer at de har vansker med hukommelsen, konsentrasjonsevnen og evnen til å løse problemer. Noen beskriver det de opplever som hjernetåke.

• Les også: Hjernetåke etter covid-19-infeksjon kan skyldes betennelse i hjernen

Det interessante er så klart at fenomenet slett ikke er nytt. Det er tvert imot godt kjent at infeksjoner, som influensa, kan gi langvarige senvirkninger.

Og nå kommer et forskerteam fra USA med enda et fascinerende perspektiv:

Problemet er ikke engang unikt for oss mennesker.

Humler og kråker

Andrea Townsend fra Hamilton College og hennes kollegaer har gått igjennom kunnskapen vi har om dyr og infeksjoner.

Og resultatet viser altså at det finnes mye dokumentasjon for at mange ulike arter også kan få problemer med tenkeevnen etter å ha vært rammet av smittsomme sykdommer.

Humler som har blitt infisert av parasitter, gjør det for eksempel dårligere på læringsoppgaver. Og problemløsing blir vanskeligere for kråker etter en bakterieinfeksjon. Lignende resultater finnes for bier og laboratorierotter.

Infeksjonssykdommer er rett og slett en undervurdert faktor som kan forklare en del av variasjonen i tenkeevne mellom individer i naturen, skriver forskerne i tidsskriftet Trends in Ecology and Evolution.

Flere årsaker til tenkeproblemer

Det kan være flere årsaker til at infeksjonene påvirker hjernen, skriver Townsend og co.

Det er snakk om både direkte påvirkning fra virus og andre mikroorganismer. De kan for eksempel skade nervesystemet eller påvirke vertens adferd til egen vinning.

• Les også: Zombie-sopp lokker flua til å ha sex med mugne lik

Men årsakene kan også ligge i reaksjonene fra immunsystemet. Genetisk bestemt sykdomsadferd eller inflammasjoner skapt av immunsystemet kan for eksempel svekke tenkeevnen.

Svekket når det virkelig gjelder?

Forskerne understreker imidlertid at det er mye vi ikke vet om hvordan dette fenomenet rammer i dyreriket.

Vi trenger mer kunnskap, for eksempel om hvor utbredt det er, hvilke evner som oftest svekkes, hvor lenge problemene varer og hvordan de påvirker dyras evne til å overleve og formere seg, skriver forskerne.

I det siste århundret er smittsomme sykdommer blitt vanligere. Samtidig står mange ville dyr overfor flere forandringer i miljøet. Forandringer som du gjerne trenger gode evner til læring og stor mental fleksibilitet for å takle.

Kan vi være i en situasjon hvor sykdom svekker dyras kognitive evner når de trenger dem aller mest?

Dette må vi finne ut mer om i framtidige studier, skriver forskerne.

Referanse:

Andrea K. Townsend m.fl.: Infectious disease and cognition in wild populations, Trends in Ecology & Evolution, juli 2022. Sammendrag.