Om vinteren blir mange spekkhoggere og knølhvaler tiltrukket av sildefisket på jakt etter «gratis mat» som flyter rundt nota og fiskebåtene.

Men kampen om silda langs kysten og i fjordene i Nord-Norge kan få fatale følger for hvalen.

Forskere har testet ut ulike lyder som skal skremme hvalen bort fra sildenota.

– Så langt er resultatene svært lovende. Vi ser en veldig tydelig fluktrespons hos spekkhoggere, og vi har sett skremselsrefleks også hos knølhval, sier Martin Biuw ved Havforskningsinstituttet (HI).

Både fluktrespons og skremselsrefleks er reaksjoner som gjør at hvalen automatisk trekker unna når lyden spilles av, uten at det er en bevisst handling.

Vinn–vinn for både hval og fisker

Hvalen risikerer nemlig å vikle seg inn i ringnøtene fiskerne bruker. De kan da skade seg eller i verste fall drukne.

For fiskerne kan det bety både tapt fangst og ødelagte fiskeredskap.

– Om vi finner en måte å holde hvalen unna sildefiskeriet på, er det vinn-vinn for både hval og fiskere. Lydsignalene som nå er testet ut, skremmer den vekk, sier Biuw, som har samarbeidet med forskerkollegaer fra HI, UiT Norges arktiske universitet og Skottland.

Han forklarer at man kan si at hvalen får en ubevisst refleks som oppleves som ubehagelig. Dermed trekker den seg unna.

Denne nye typen skremmelyder har vist seg mer effektiv enn å forsøke å holde hvalen unna ved å bruke mer bråkete lydeffekter.

Lydene som testes ut, er ikke skadelige for hvalen. Forskerne opplever at hvalen raskt returnerer til båtene når de slutter å spille lydene.

Hvalen filmer seg selv

I løpet av høsten har havforskerne vært ute på havet i Kvænangsfjorden utenfor Skjervøy for å teste effekten av lydene. Det gjør de med å feste høyteknologiske kameramerker på knølhvaler og spekkhoggere.

I tillegg til å filme og ta opp lyd registrerer merket alle bevegelsene til hvalen med opptil 400 målinger per sekund.

Når hvalen utsettes for avskrekkingslyd fra en undervannshøyttaler, følger forskerne reaksjonen nøye.

– Når vi har merket en hval, følger vi den i en liten motorbåt og spiller av avskrekkingslyden i nærheten av den flere ganger med rundt 15 minutters mellomrom. Når merkene så faller av etter noen timer, så finner vi merket som er utstyrt med en satellittsender og kan så laste ned dataene, forteller forsker Audun Rikardsen ved UiT.

Da kan forskerne både se og registrere selv den minste reaksjon hos hvalen når den blir utsatt for lyden.

– Vi får på en måte muligheten til «å henge på ryggen» til disse hvalene og se hva de holder på med under vann, noe som er utrolig spennende og lærerikt, sier Rikardsen.

Fiskebåter neste steg

Forskerne har også spilt av avskrekkingslyden i nærheten av sildebåter når de drar inn nota, for å observere hvalens reaksjon når den er midt i matfatet.

I begynnelsen av 2023 skal forskerne teste utstyret direkte fra fiskefartøy for å finne praktiske måter å kunne ta lydverktøyet i bruk i fiskeriet.

– Det blir veldig spennende. Vi har ikke gjort slike forsøk under aktivt fiske før, om bord på selve fiskebåten. Nå har vi oppnådd ønsket resultat under kontrollerte forhold, og vi har store forventninger til å få svar på om det har samme effekt under ekte forhold, sier Biuw.

Kom påbud i 2020

Tidligere har ulike skremmelyder blitt testet ut. Noen av dem har vist seg å være svært effektive.

I 2020 kom det et påbud om bruk av akustiske sendere (regjeringen.no) for å redde niser og andre sjøpattedyr fra å bli fanget i garn.

– I noen tilfeller har man sett at hval eller sel venner seg til lydene. En annen erfaring fra sel er at de over tid lærte seg at lyden betød mat, og dermed etter hvert fikk motsatt effekt og heller fungerte som en slags matbjelle, forteller Biuw.

Se billedserie:

Ubevisst fluktrespons

Siden lyden som nå testes ut, er av en annen type og fører til ubehag og ubevisst fluktrespons, er det ikke forventet at hvalen vil venne seg til den.

I Skottland har forskere funnet ut at sel blir mer sensitive for denne typen avskrekkingslyd jo mer de hører den, slik at skremmelyden faktisk blir mer effektiv over tid. Det samme ser de hos niser.

– Utfordringen er at frekvensene og kildenivåene er forskjellige for hver art. Derfor er det viktig å prøve ut effekten av lydsignaler på hval under kontrollerte forhold, sier forsker Vincent Janik ved University of St. Andrews.

Artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet

Havforskningsinstituttet er én av over 80 eiere av forskning.no.
Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse sakene fra Havforskningsinstituttet?

• 

  Spis fisk, lyder kostrådene. Men hva med skalldyr, er de nyttige på matfatet?

• 

  Porsanger-torsk spiser mer reker enn naboen

• 

  Multiresistente bakterier fra sykehuset i Bergen gikk rett gjennom renseanlegget og ut i fjorden

• 

  Dei siste tre åra har den norske, vårgytande silda gjort noko snålt

• 

  Hvordan kan bitte små plankton være synlig fra verdensrommet?

• 

  Godt nedkjølt fisk hadde færre parasitter i fileten

Les flere saker fra Havforskningsinstituttet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER