Ingen vet hvor haren hopper, heter det i et gammelt ordtak. Men nå kan du i det minste se hvor hjorten har gjort av seg.
NIBIO har nylig lansert Dyreportalen, en dynamisk kartløsning der du gratis kan følge GPS-merkede dyr og deres daglige forflytninger.
– Vi har lagt vekt på en brukervennlig og rask kartløsning. Her kan man enten se på alle dyr eller velge spesifikke individer og prosjekter. Mange er interessert i å følge med på sine lokale dyr, sier prosjektleder Erling Meisingset.
Dyreportalen er knyttet til NIBIOs kartsystem Kilden, der du også finner populære tjenester som Skogportalen og Gårdskart.
Her er bevegelsene til tre hjorter nær Nordfjordeid, en helg september.(Kilde: Dyreportalen / kilden.nibio.no)
Flere data skal legges inn etter hvert
Per i dag er det mulig å følge om lag 25 hjort med aktive GPS-sendere. Disse fordeler seg på flere forskjellige prosjekt i ulike geografiske områder.
Etter hvert vil forskerne også legge til en del historiske data.
Ved å klikke på et punkt i løsningen er det mulig å få opp en del informasjon om hvert enkelt dyr, som for eksempel kjønn, merkedato, anslått alder og totalvekt.
Ved å legge inn datointervaller kan man se hvor dyrene har beveget seg over tid, som siste døgn eller siste uke.
Dette kartet viser bevegelsene til en tre år gammel kolle i Gloppen kommune. Posisjonene er fra perioden 1. januar til 10. september 2020.(Kilde: Dyreportalen / kilden.nibio.no)
Samarbeid på tvers av avdelinger
– Kart- og statistikkdivisjonen i NIBIO sitter på både kompetanse og infrastruktur som egner seg veldig godt til våre behov, forklarer Meisingset som selv tilhører divisjon Skog og utmark.
Han sier at det derfor var naturlig å koble data opp mot Kilden, som er navnet på hovedkartløsningen til NIBIO. Her er alle instituttets data samlet på ett sted sammen med et utvalg andre sentrale, nasjonale datasett.
Dette er en moderne og brukervennlig løsning, der både jegere, grunneiere og forvaltning kan følge med på hvor de merkede hjortene til enhver tid befinner seg. Løsningen er tilgjengelig på ulike plattformer, også mobiltelefon.
– Det er veldig stor interesse for dette. Jeg tror tjenesten vil bli godt mottatt av både jegere og lokalbefolkning. Alle har sine dyr de følger med på, forklarer Meisingset.
Bjørn Håvard Evjen, direktør for NIBIO divisjon Skog og utmark, er også glad for at Dyreportalen nå har kommet på plass.
– Dette er en viktig plattform for lagring og formidling av forskningsresultater. Vi håper løsningen vil være til nytte for både næring og forvaltning.
NIBIO har mange års erfaring med forskning på hjort.(Foto: NIBIO)
Ny teknologi genererer ny kunnskap
Hjortebestanden i Norge har hatt en nærmest eventyrlig utvikling de siste 40 årene. Økningen har vært størst i hjortens kjerneområde på Vestlandet.
Annonse
For å sikre en god forvaltning har det vært viktig for forskerne å skaffe kunnskap om hjortens adferd, leveområde og trekkvaner.
– NIBIO har drevet med hjortemerking i mange år, forteller Meisingset. I dag har vi prosjekter både i Trøndelag, Vestland og Møre og Romsdal. Med moderne GPS-teknologi har det åpnet seg muligheter for å studere de store hjortedyrenes arealbruk på et helt annet detaljnivå enn tidligere.
– De første GPS-halsbåndene kunne ikke sende fra seg data. Forskerne måte fysisk samle inn halsbåndene for å få tilgang til lagrede data. I dag overføres dataene automatisk via SMS.
GPS-merket hjort med kalv.(Foto: NIBIO)
Hegner om de merkede dyrene
Av tekniske årsaker ligger det inne en liten forsinkelse. Posisjonsdata fra satellittene samles opp i hvert enkelt halsbånd og videresendes som SMS med jevne mellomrom.
I praksis betyr dette at du ikke ser hvor dyrene er akkurat nå, men snarere hvor de var for et par timer siden.
– Vi er ikke redd for at jegere skal skyte ut de merkede dyrene, beroliger Erling Meisingset.
– Vi har vanligvis et svært godt samarbeid med lokalbefolkningen. Både grunneiere og jegere er opptatt av å lære om hjortens adferd. De er særlig opptatt av «sine» dyr, og følger godt med på den kunnskapen forskningen genererer. I praksis ser vi ofte at de merkede dyrene blir tatt ekstra godt vare på, sier han
Fra hovedmenyen i Kilden velger du Dyreportalen for å få tilgang til denne tjenesten.
Kan utvides til å omfatte andre prosjekter og dyrearter
– Foreløpig er det kun hjortedata som ligger inne i løsningen, men etter hvert ser vi for oss å publisere data også fra andre prosjekter og dyregrupper, som elg og tamrein og kanskje også sau og storfe, sier Meisingset.
Det ligger en moderne databaseløsning i bunnen av Kilden. Dermed er det enkelt å laste inn data fra ulike prosjekter. Forskerne ved NIBIO kan i fremtiden kanskje også tilby datavisning fra lignende GPS-prosjekt i regi av andre forsknings- og kunnskapsmiljøer.
